Én av seks studenter har følt seg utrygge på sitt lærested etter 22. juli. Undersøkelsen Universitas har fått utført, viser at sommerens uhygge fremdeles sitter i kroppen på mange av Oslos studenter.

Den offentlige debatten etter uhyrlighetene i sommer har handlet om politisk ansvar og politiets beredskap. Sterke stemmer tar nå til orde for mer overvåking og mer omfattende sikkerhetstiltak. Så også ved høyere læresteder i Oslo. Universitetsdirektøren ved Universitetet i Oslo, Gunn Elin Bjørneboe, informerer om at «hvert fakultet nå har klart for seg sine lokale beredskapsplaner». Vi tror likevel ikke administrative beredskapsplaner gjør oss beredt til å møte terror.

Heldigvis har studentenes reaksjon vært klokere. Den første innvandrings- og integreringsdebatten etter terroren – en terror som var motivert av nettopp dette politikkområdet – fant sted på Chateu Neuf i regi av studenter. Og senest i forrige uke inviterte Studentersamfundet Mullah Krekar til debatt. Mange har kalt Krekar en terrorist, men studentene var ikke redde for å diskutere terrorisme og politisk vold med ham til stede. Også akademikerne har taklet terror med debatt, med 22. juli-forelesningene til Anders Ravik Jupskås som et godt eksempel.

Det er slik vi må møte frykten. Per Anders Langerød, som selv var på Utøya 22. juli i år, har gode svar på vanskelige spørsmål i denne ukens Universitas. «Vi kan ikke bygge en mur rundt Blindern», sier han. Vi støtter holdningen hans, og tror den gjør oss langt tryggere enn tykke bunker med beredskapsplaner.