I kampen om digitalt pensum er det to aktører som på hver sin side skal forsvare studentene og lærebokforfatternes interesser. Kopinor skal kjempe for forfattere og andre opphavsmenn, mens Universitets og høgskolerådet (UHR) skal stå på barrikadene for studentenes frihet til å velge om de vil ha digitalt pensum eller ikke. Sammen skal disse komme fram til en enighet.

I motsetning til UHR har Kopinor spilt kortene sine veldig godt. De har servert UHR en løsning som vil sette dem i en monopolsituasjon når det kommer til distribusjon av digitalt pensum. UHR på sin side har gjort denne jobben veldig lett for Kopinor.

Løsningen til Kopinor går ut på at digitalt pensum blir obligatorisk ved universiteter og høyskoler. Det er en løsning som frarøver studentene valgfriheten til å velge om de vil ha digitalt pensum eller ikke. I tillegg er det også de som mest sannsynlig ender opp med å betale for moroa. Både Norsk studentorganisasjon og lokale studentdemokratier har vært kritiske til denne løsningen. UHR trakk seg ut av forhandlingene med Kopinor høsten 2009 nettopp fordi de framsatte en «monopollignende situasjon for institusjonene og studentene».

Nå er de to kamphanene tilbake i ringen, og UHR mener Kopinor har firt på kravene. Kopinor på sin side mener avtalen er den samme. Det blir spennende å se hva som kommer ut av forhandlingene som begynner til våren. Kopinor har utviklet en løsning før forhandlingene er ferdige, og det er nettopp denne løsningen som UHR nå søker etter forsøkskaniner til. I realiteten velger UHR å fronte en løsning de selv er imot.

Pensumkapitalistene i Kopinor har spilt et skittent og utspekulert spill lenge, og har lagt opp til at UHR ikke kan si nei til våren. UHR på sin side har ikke spilt noe spill i det hele tatt. Det burde de ha gjort: Mens UHR har sittet på gjerdet har Kopinor sikret et trumfkort. De er nemlig de eneste som per dags dato kan levere en distribusjonsløsning for digitale kompendier som sikrer opphavsmennenes rettigheter.

UHR har ikke ikke undersøkt godt nok hvilke andre selskaper de kunne samarbeidet med for å presse Kopinor til å gå med på en annen løsning. En løsning som sikrer studentenes valgfrihet og gratisprinsippet i norsk utdanning.