Først kom de store ordene om mer åpenhet og mer demokrati. Litt senere kom hylekoret som krevde mer sikkerhet og mer politi. Til slutt kom statsbudsjettet for 2012, og det er først her man kan se den reelle politiske effekten av 22. juli. I et ellers stramt budsjett er studenter og høyere utdanning som vanlig blant taperne, men med ett unntak: Politihøgskolen fikk en økt bevilgning på 42,9 millioner kroner, noe som tilsvarer en betydelig økning på 9,2 prosent, og som er en fortsettelse av trenden fra de siste årene.

Flere medier, med VG og politisk kommentator Hanne Skarstveit i spissen, har i vill blodrus skreket høyt om manglende ressurser til politi og sikkerhetstiltak i kjølvannet av 22. juli. Avisa har ved flere anledninger krevd at justisminister Knut Storberget bør gå, både på kommentar- og lederplass. Det er greit å ha syndebukker etter store katastrofer, men dersom VG og Skartveit hadde fulgt med i timen før de trykket inn caps lock og hamret løs, ville de vært klar over at satsingen på både politiet generelt, og politiutdanningen spesielt, ikke bare er politisk brannslukking etter 22. juli.

Vi som følger utdanningssektoren vet at bevilgningene til politiutdanningen ikke er nytt for året, og årets satsing i et ellers stramt budsjett viser en politisk vilje til å forbedre nettopp den sikkerheten og beredskapen VG skriker etter. VG og Skarstveit må gjerne stille kritiske spørsmål rundt politiet og politikernes håndtering av 22. juli, og media spiller en viktig rolle ved å gå både politiets uttrykning og etterforskning grundig i sømmene. Men når det politiske ansvaret skal plasseres, bør man la fakta komme foran følelser. Og det er nettopp her VG bommer grovt i sin tabloide analyse.