Avisene sliter med å knekke «studentkoden», slik at de kan få flere studenter til å abonnere. Avisenes markedsavdelinger har imidlertid gjort en stor tabbe i sin analyse: Det finnes nemlig ingen studentkode.

For å illustrere dette kan man se nærmere på statistikk over hvem som studerer i Norge. Gjennomsnittsstudenten er en 28 år gammel kvinne som studerer noe innen samfunnsvitenskap, økonomi og administrasjon, historie eller filosofi på bachelornivå. Studenter som tar høyere utdanning varierer over et stort spenn i bakgrunn, interesser, og ikke minst alder: De eldste er mellom 81–85 år, ifølge Database for statistikk om høgre utdanning. Hvordan skal man da rette seg mot studenter som én lesergruppe?

Dagbladet forsøker med Fredag, et helgebilag så ungdommelig at det knapt leses av folk over konfirmasjonsalder. Aftenposten har Oslopuls, kulturdelen i Aften-utgaven som utover sin årlige hyllest av Øya-festivalen forteller deg hvor du bør drikke øl i helga og hvordan byens restauranter jobber for å komme med i Michelin-guiden. Dagens Næringsliv har DN talent, hvor leseren får møte fremtidige toppledere som studerer økonomi og juss, har A i alle fag og trener 20 timer i uka for å gå Birken. Sistnevnte har i det minste forstått at studenter ikke er en homogen gruppe, men satser i stedet på de unge podene til de som allerede er avisas kjernelesere.

Det er ikke gitt at en avis gjør seg mer attraktiv overfor studenter ved å satse på et ungdommelig språk og uttrykk, eller for den saks skyld saker som direkte omhandler studenter. Tvert imot kan det virke som om studentene foretrekker «tunge» nisjeaviser som satser på dybde og innhold med et høyt faglig nivå, altså den samme trenden som gjelder for resten av avis-Norge.

Kanskje bør avisenes markedsavdelinger innse at studenter er som folk flest – i det minste et ganske solid tverrsnitt av norske avislesere. Og norske avislesere har de siste årene vist at de foretrekker kvalitet fremfor hodeløst frieri og rekrutteringskampanjer.