Som fersk student ved universitetet må man gjennom de obligatoriske fagene exphil og exfac. Fagene, som tradisjonelt blir omtalt som «forberedende», er ment som en slags akademisk ABC, men hva er det egentlig studentene blir foreberedt til?

I exphil får man lese orginaltekster av Platon. I exfac lærer man litt om metode, litt om faghistorikk, samt en haug nye fremmedord man kan bruke for å forklare enkle ting på en komplisert måte. Debatten om innholdet i de forberende fagene dukker opp med jevne mellomrom. Ett av punktene som trekkes frem er at studentene ikke får tilstrekkelig innsikt i logisk argumentasjon og grunnleggende retorikk. Et annet poeng er at studentene mangler grunnleggende trening på å formidle det de lærer. Er det på tide å gjøre drastiske endringer på pensumlistene til de forberedende fagene?

Per Anders Langerød tar til orde for å gjøre nettopp det i denne utgaven av Universitas. Han mener studenter bør stå bedre rustet til å delta i samfunnsdebatten, og argumenterer for å erstatte dagens exfac med 10 studiepoeng i medietrening. Jens Stoltenbergs ord om mer demokrati og mer åpenhet står igjen som en sterk utfordring etter 22. juli. Dersom Norge skal klare denne utfordringen, trenger vi studenter som kan bidra i samfunnsdebatten og formidle kunnskapen de har opparbeidet seg ved å ta høyere utdanning.

Undersøkelser viser at studenter med universitetsbakgrunn i Norge sitter inne med mye kunnskap, men at de scorer dårlig på formidling og presentasjon av det de faktisk har lært. De samme undersøkelsene viser at studentene ikke føler de får praktisert disse sidene nok gjennom studiene. Med dette som bakgrunn fremstår Langerøds forslag som et positivt tiltak i utdanningsløpet.

De forberedende fagene bør forberede studentene på mer enn lange dager på lesesalen.