I januar sendte Kunnskapsdepartementet (KD) sine forslag til endringer i samskipnadsloven ut på høring. Lovforslaget tok til orde for en innstramming av kontrollen over studentsamskipnadene, og svarene som har kommet i retur er verdt å lytte til: En samlet sektor kommer med sterk kritikk av departements mistillitserklæring mot landets studentsamskipnader.

Stridens kjerne er KDs forslag om kvalifisert flertall i viktige styrevedtak, samt muligheten til at departementet skal kunne avsette hele eller deler av styret i en samskipnad. Dersom departementet får viljen sin, vil kontrollen over studentenes velferdstilbud flyttes bort fra studentene og inn i regjeringslokalene. Derfor er forslaget i praksis en umyndiggjøring av studentene.

Begrunnelsen for innstrammingene er en frykt for økonomisk vanstyre, eller med statssekretær Kyrre Lekves ord: «Det er viktig å huske på at samskipnadsstyrene gambler med mer enn studentenes penger.» Lekve har et ess i ermet med denne argumentasjonen: Studentsamskipnaden i Narvik gikk i 2008 konkurs, etter blant annet å ha investert i en innendørs paintballbane.

Likevel er det liten grunn til å tro at student(van)styringen i Narvik er spesielt representativ for landets samskipnader, noe flere aktører påpeker i sine høringssvar. En rask titt på Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) regnskap viser en solid økonomisk aktør som bare mottar en liten del av sine midler fra KD. Et estimat viser at SiO mottar 8,5 millioner kroner i statlig driftsstøtte – noe som tilsvarer 1 prosent av SiOs samlede budsjett. Til sammenlikning betaler studentene om lag 50 millioner kroner årlig i semesteravgift, altså seks ganger mer enn departementet bidrar med. Dersom man følger Lekves økonomiske argumentasjon kan man ta til orde for mer studentstyre, ikke mindre, slik departementet ønsker.

En endelig avgjørelse for ny samskipnadslov vil først tas til høsten. I mellomtiden bør Kyrre Lekve bruke sommerferien på å innse at det er en dårlig idé å gamble med studentens tillit.