Fornuft fra Huitfeldt
Den siste tiden har kulturminister Anniken Huitfeldt kommet med dramatiske forslag til endringer i norsk kulturliv. Hun ønsker å legge ned konsertvirksomheten til Rikskonsertene, og vil gi mer tippepenger til idrett.
Nå vil hun legge ned stipendordningen for ferdigutdannede kunstnere, skuespillere, dansere og musikere. Det er det beste forslaget hun har kommet med denne våren.
Nesten 16 millioner kroner går årlig til nyutdannede kunstnere. Etter fem års kunstutdanning mottar de nesten 120 000 kroner i etableringsstipend. Dette er en ordning som har eksistert siden 2002, men den er bare forbeholdt studenter i Bergen, Oslo, Trondheim og én høyskole i Østfold. Er du nyutdannet student fra kunstakademiet i Trømsø, er du ikke garantert et rødt øre fra staten. Har du utdanning fra utlandet, har du heller ikke så mye du skulle ha sagt.
Leder for Norsk studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen, går hardt ut mot forslaget. Hun frykter at studenter velger bort kunstutdanning på økonomisk grunnlag. Som verste konsekvens vil bare «de rike ha anledning til å ta kunstutdanning». Det er en verre konsekvens at dagens ordning ikke gir studenter fra Tromsø det samme grunnlaget som studenter fra Oslo når de skal ut i arbeidslivet.
Kunststudentene er ikke de eneste som sliter med å få fast ansettelse etter endte studier. En ferdigutdannet litteraturviter sliter også på arbeidsmarkedet, men mottar ikke penger til å skrive en roman eller to av den grunn.
Huitfeldt mener det ikke er rettferdig å gi 120 000 kroner til noen som går rett til reklamebransjen. Det er ikke gitt at alle kunstnere havner i reklamebransjen, men Huitfeldt peker likevel på et viktig poeng: Et søknadsbasert system sikrer at pengene faktisk går til personer som ønsker å etablere seg som kunstnere, fremfor å fungere som en bonus til de som gjør andre karrierevalg.
Med den nye ordningen må alle ferdigutdannede kunstnere søke om penger på samme grunnlag. En fordel med søknadssystemet vil være muligheten til å luke ut de som ikke har klare tanker om hva de vil bruke pengene til. Man vil sørge for at kunstnere som er seriøse får penger, uavhengig av studiested.
Det er klart man bør støtte kunstnere som ønsker å etablere seg, men da må man også kunne spørre hva de skal bruke 120 000 kroner til.
2 kommentarer
Du kan ikke sammenligne en kunstners situasjon etter 3-6 års kunstutdanning med en litteraturviter med forfatterdrømmer. En ferdigutdannet kunstner har allerede praktisk og teoretisk erfaring med kunst, men det er ikke gitt at en litteraturviter har erfaring som forfatter etter en teoretisk tilnærming til litteratur.
Når det er sagt, så er mine tanker rundt departementets utspill i saken tilgjengelig på bloggen min: www.petter-solberg.com/blog/?p=13
Du kan ikke sammenligne en kunstners situasjon etter 3-6 års kunstutdanning med en litteraturviter med forfatterdrømmer. En ferdigutdannet kunstner har allerede praktisk og teoretisk erfaring med kunst, men det er ikke gitt at en litteraturviter har erfaring som forfatter etter en teoretisk tilnærming til litteratur.
Når det er sagt, så er mine tanker rundt departementets utspill i denne saken tilgjengelig på bloggen min: www.petter-solberg.com/blog/?p=13 (det blir for langt til å legge ut her i sin helhet).
En søknadsordning vil kunne bidra til å luke ut avgangsstudentene som ikke har ambisjoner om å etablere seg. Det betyr ikke at alle avgangsstudentene som har kunstnerambisjoner vil få støtte med en ny ordning. Da må i så fall beløpet økes betraktelig.
Husk også at det er mange som har falt utenfor ordningen helt siden 2002. I overgangen til et nytt stipendsystem faller alle nye studenter utenom.
