Fremtiden på stedet hvil
«Det kreves modige politkere for å gjennomføre en langsiktig storsatsing på forskning og høyere utdanning.»
Forrige fredag la finansminister Sigbjørn Johnsen frem revidert statsbudsjett. Universitets- og høyskolesektoren ble i praksis stående på stedet hvil, med unntak av noen kroner til rehabiliteringsprosjekter, samt årets gulrot fra Kunnskapsdepartementet: 18, 5 millioner til maritim utdanning.
Som vanlig var ingen fornøyde, og raskt etter tikket pressemeldingene inn.
Norsk Studentorganisasjon ville vite hvor det blir av de lenge lovede pengene til elleve måneders studiestøtte – en sak alle ser ut til å enes om, men som ingen har planer om å gjennomføre. Teknastudentene lurte på hva som hadde skjedd med regjeringens løfter om en økt satsning på realfag, mens Forskerforbundet savnet en tydeligere satsing på fremtidens toppforskere, altså studentene.
Statsbudsjettet som ble lagt frem i høst ble blant annet kritisert for å mangle visjoner og ambisjoner for universitets- og høyskolesektoren. Det er derfor vanskelig å forestille seg at noen virkelig hadde sett for seg at regjeringen ville pøse inn penger i den reviderte utgaven.
Det kan virke som en utakknemlig jobb å være statsråd for forskning og høyere utdanning, og det vites ikke om de maritime studentene har husket å takke Tora Aasland for nye bevilgninger.
Sektoren minner til tider om et økonomisk sort hull, og det krever modige politikere for å gjennomføre en langsiktig storsatsing på forskning og høyere utdanning. Det er lettere å vinne velgere med eldreomsorg enn studentboliger. Alle er enige om at forskning er viktig, men man får raskere resultater med nye barnehageplasser. En satsning Norges fremtid – studenter og forskning – gir rett og slett en liten politisk gevinst.
Den sittende regjering har til en hver tid sine fire år på å overbevise velgerne. Da blir det vanskelig å tenke på fremtiden.
