Politikernes rette ansikt
I fjor skrev Universitas på lederplass at den rød-grønne regjeringen er med på å skape handlingsrom for det som kan bli den første, seriøse og dyptgående debatten om skolepenger i Norge.
Det kan dessverre virke som vi allerede er i gang.
Skolepenger for internasjonale studenter (det heter visst søknadsgebyr, ifølge tilhengerne) blir stadig oftere nevnt i den offentlige debatten.
Senest i forrige uke gikk Kristelig folkeparti inn for skolepenger for utenlandske studenter, i sitt alternative statsbudsjett.
– Det er ikke slik at vi ønsker å innføre studieavgift på internasjonale studenter, men vi mener det er nødvendig, sa nestleder i Kristelig Folkeparti’s Ungdom (KrFU), Øystein Sivertsen Sørvig Universitas.
I denne ukens Universitas uttaler Bjørn Stensaker, forsker i NifuStep, at det vil innføres skolepenger i Norge før eller senere.
KrFs nødvendighet er første skritt – nemlig den pågående trenden om innføring av studieavgift i Europa, som kan føre til at stadig flere utenlandske studenter velger seg Norge.
Det andre er den forventede øningen i antall studenter. Allerede i 2013 regner Kunnskapsdepartementet med at nærmere 30.000 flere studenter vil ta høyere utdanning. Samtidig skal en allerede prøvet studiekvalitet forbedres, forskningen skal være i topp internasjonal klasse og retten til utdanning skal være lik for alle.
I 2006 var hele 79 prosent av befolkningen negative til at statlige universiteter skal få kreve skolepenger av studentene. Nye tall viser at 68 prosent av studentene som tar høyere utdanning i Norge er negative selv til en svært lav studieavgift. Med dagens finanskrisefrie økonomi virker det ikke som en eventuell høyreregjering vil utfordre befolkningens oppfatning av at gratisprinsippet må opprettholdes.
Men en finanskriserammet økonomi, som i dagens Storbritannia, vil meget mulig bli det tredje og avgjørende skrittet som gjør at en blå utdanningsminister går lengre enn Cristin Clemet i sin tid gjorde da hun etterlyste debatt rundt gratisprinsippet.
Dagens regjering må i så fall ta sin del av skylden om den overlater en sulteforet forsknings- og høyere utdanningssektor i hendene på en regjering som har prinsipper som er mer hellige enn lik rett til utdanning.
