• I denne ukens Universitas kan man lese at Universitetet i Oslo foreslår å kaste ut mastersinkene fra universitetet: Om studentene ikke fullfører 30 studiepoeng i semesteret blir de kastet ut.

Det kan høres ut som et fryktelig brutalt forslag ved første øyekast. Forslaget, som møter hoderysting i denne ukens Universitas, er imidlertid ikke fullstendig hodeløst. qFor kullet som begynte på sin mastergrad i 2007 var det 34,6 prosent som fullførte innen normert tid våren 2009. Universitetet lider av pengemangel. Måten universitetene finansieres på er blant annet gjennom hvor mange studiepoeng studentene fullfører. Altså, avlegger studentene færre studiepoeng, blir det færre penger i kassa for universitetene. Det er ikke lønnsomt for universitetene å ha et høyt antall studenter gående på overtid for å finpusse på masteroppgaven.

Penger som i dag går til studenter som surrer rundt på overtid kunne gått til å bedre det generelle studietilbudet til studentene. Samtidig kan det å jobbe under press kan føre til at studentene faktisk leverer bedre enn det de ville gjort med ubegrenset tid på å fullføre masteroppgaven.

I tillegg skrives de fleste masteroppgaver for få personer: Studenten selv, veilederen og sensoren. Det er få situasjoner der aktører i arbeidslivet krever å lese gjennom masteroppgavene, med mindre studenten ser for seg en forskningskarriere. Vitnemålet er det som teller, til nød karakteren. Enda mindre sannsynlig er det at arbeidsgiver vil be om å lese gjennom masteroppgaven, med mindre det er noe som er spesielt relevant for arbeidsoppgavene.

Det er selvfølgelig lett å forstå at mange studenter leverer etter normert frist. Dette burde imidlertid være forbeholdt de som har en virkelig god grunn til å levere seint, for eksempel ved sykdom, funksjonshemminger, fødselspermisjon og lignende. Å ha sløst bort tid i startfasen, enten det er på overambisiøse problemstillinger, eller kaffeslaberas, er ikke en god nok grunn.

Det er imidlertid svært viktig at det vises skjønn i slike sammenhenger. Universitetet er nødt til å ha gode rutiner for å avgjøre om studentene bør har krav på å bruke lengre tid på å fullføre.

1. oktober skal det avgjøres om forslaget blir en realitet eller ikke. Universitetsledelsen har gitt uttrykk for at forslaget er ment å skape debatt, like mye som det er et forslag om endelig løsning. Forslaget fortjener mer enn bare debatt. Universitetet er modent for endring. Det har surret og gått i for lang tid. Det samme har studentene.