Psykologidrama
I motsetning til hva man kan få inntrykk av, foregår det også interessante debatter innen høyere utdanning utenfor Oslos bygrenser. Den siste uken har konfliktnivået stått høyt ved Universitetet i Bergen. Den store debatten dreier seg om hvordan man skal avgjøre hvilke studenter som får komme inn på profesjonsstudiet i psykologi.
På et ekstraordinært styremøte onsdag forrige uke stemte fakultetsstyret ned fakultetsledelsens forslag om at dagens opptaksordning skulle endres til et system hvor halvparten av studentene tas opp gjennom Samordna Opptak, mens den andre halvparten tas opp etter fullført årsenhet, som i dag.
Noe av kritikken mot dagens ordning ved Universitetet i Bergen går på at det er problematisk at psykologiutdanningen begynner med en felles årsenhet, da man mister muligheten til å utvikle undervisningen i profesjonspsykologisk retning allerede i det første året.
Ved Universitetet i Oslo har opptaket til psykologi profesjon gått gjennom Samordna Opptak siden 2007. Denne ordningen har blitt kritisert av flere, deriblant Reidulf G. Watten, professor i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer, i en kronikk i Universitas 2. september 2009. Han hevdet at dagens ordning ved Universitetet i Oslo favoriserer bedrestilte ungdommer fra familier med god utdanning, god økonomi og godt med ressurser - i hovedsak kvinner.
Psykologiutdanningen ved Universitetet i Bergen er den eneste profesjonsutdanningen som per status quo ikke har sitt opptak gjennom Samordna Opptak, en ordning med blant annet disse fordelene:
For det første gjør innføringen på årsstudiet studentene bedre i stand til å vurdere om det er den utdanningen de faktisk ønsker seg. En slik vurdering er man ikke nødvendigvis i stand til å ta som 19-åring, rett fra videregående.
For det andre åpner ordningen for at studenter med andre kvaliteter enn toppkarakterer i historie, gym og geografi har muligheten til å tre inn i profesjonsutdanningen. Det er ikke gitt at de er ungdom med de høyeste karakterene som vil utgjøre de beste psykologene.
Det er imidlertid heller ikke gitt at karakterer overhodet er den beste måten å måle hvem som utgjør gode psykologer etter endt utdanning. Dette gjelder for øvrig også de andre profesjonsutdanningene som involverer stor grad av menneskekontakt. Personlige egenskaper bør veie tungt når en person blir overlatt ansvaret å sørge for en annen person psykiske eller fysiske helse.
Uansett kan det tyde på at fakultetsstyret i Bergen gjorde lurt i å stemme ned forslaget.
Meldeplikt
I dagens Universitas kan man lese at radioaktive stoffer ble glemt igjen på en arbeidsbenk i fire dager på Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo. Senteret skal ha honnør for å ha meldt fra til universitetets HMS-avdeling om hendelsen. I HMS-registeret er det grunn til å mistenke store mørketall.
