• Norsk studentorganisasjon, den nye giganten som skal representere Norges 200 000 studenter, vedtok i helgen et svært ambisiøst arbeidsprogram som de skal jobbe med det kommende året. Organisasjonen kommer nå til å bli en av Norges største pressgrupper. Om de klarer å utnytte dette potensialet, gjenstår å se. Vi venter spent.

• Blir du syk på eksamensdagen ved Psykologisk institutt, er det ingen hjelp å få for en stakkars student. Enten må du ta eksamenen uansett hvor syk du er, eller så må du vente et halvt år før du får ta den igjen. Men hvorfor er det slik?

Jo, i 2008 måtte Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo kutte med i overkant av 4 millioner kroner. Penger som ble tatt fra studentenes undervisningstilbud. Det ble da redusert i bruken av eksterne hjelpelærere, emner ble slått sammen og antallet sensorer ved eksamen ble redusert. I 2010 er ikke økonomien stort bedre. For 2009 budsjetterte instituttet med hele 10,6 millioner i underskudd. Til tross for at regnskapet ved slutten av året «bare» viste et underskudd på 2,3 millioner, burde varsellampene begynt å blinke forlengst.

Hadde studentene hatt like rettigheter som yrkesaktive i arbeidslivet, hadde praksisen ved Psykologisk institutt vært i klar strid med Arbeidsmiljøloven. Dette påpeker også hovedvernombud Mette Børing: «Å gå opp til eksamen syk er det samme som å gå på jobben syk, og det tillates ikke». Men instituttet svikter ikke bare på arbeidsmiljø for studenter. Det er også langt unna å oppfylle de målene som Kvalitetsreformen tok sikte på da den ble innført i 2003. Studentene får verken den tilretteleggingen eller oppfølgingen de har krav på. Også praksisordningen i psykologiutdanningen har vært offer for kutt.

Økonomikonsulent Ole Jørgen Skipperud ved Psykologisk institutt forteller at grunnen til at årets underskudd ikke ble like dundrende som først antatt, kommer av reduserte lønnsutgifter. Instituttet forsøker selv å framstille sin økonomiske situasjon som sunn og på bedringens vei. Men dette er ikke tilfellet. Det er ren og skjær flaks at de røde tallene ikke er større, og kommer som følge av at ansatte tilfeldigvis har gått ut i permisjon, og ikke tiltak som instituttet selv har satt i gang for å ta grep.

At de ansatte ved instituttet holder et høyt nivå, er gledelig. Men i sitt arbeid for å få økonomien på beina bør instituttledelsen holde sparekniven langt unna studentene.