Religiøst gangsyn

«Man kan begynne å tvile på om Universitetet hører med til dette kristne samfunn. Når det nemlig skal bygges et fenomenalt studentsentrum til den eventyrlige sum av femten millioner kroner er det ikke satt av fem øre til noe som kunne minne om at det er en kristen kultur vi tilhører.»

Dette heller utradisjonelle journalistiske utdraget står å lese i Universitas første oktober 1959, i forbindelse med byggingen av Frederikke-bygningen. Siden den gang har Norges demografi endret seg betraktelig, og de offentlige kravene til fritt å kunne utøve sin religion har i større grad dreid seg fra utøvelse av kristendom til utøvelse av andre religioner, islam i særdeleshet.

Antallet muslimske studenter har økt betraktelig ved universitetet siden opprettelsen av Muslimsk studentsamfunn (MSS) i 1995. Så også behovet for religiøse rom å utøve religionen i. En religion som er så sterkt tilknyttet praktisk utøvelse som islam, stiller også spesielle krav til rom for slik utøvelse. Når vi ser at mosallaen, muslimenes bønnerom på Frederikke, hver fredag er overfylt, og studenter nærmest er kastet på gangen for å be, er det tydelig at noe må gjøres.

Arbeidsgruppen for religion og livssynsutøvelse ved UiO har i år diskutert nettopp dette problemet. Blant løsningsforslagene som har kommet opp er bruk av gymsalen i samme bygning, som også er gjenstand for diskusjonen mellom MSS og dekanene ved Det teologiske og Det juridiske fakultet. Dekanenes innvendinger er strengt tatt berettigete, selv om de kan virke støtende. Det bør diskuteres hvorvidt et sekulært rom er egnet for religionsutøvelse, og dette bør også være i de religiøses interesse. Det bør også være et tydelig krav at rom for religionsutøvelse tilpasses behovene, altså antallet som bruker det. Det bør imidlertid ikke være et krav om å kunne bruke et hvilket som helst rom. Kristne studenter kan nyte godt av både kapell på Blindern, i Universitetsgata og Slottskirken annenhver søndag. Det er et naturlig minstekrav at muslimske studenter som er på universitetet på sin helligdag også skal ha tilgang til et skikket rom.

Gode småpenger

Vi stiller oss positive til intensjonene i årets universitetsbudsjett. Imidlertid må noen kalle en spade for en spade: Femten millioner kroner til å bedre studiekvaliteten er småpenger. Vi er spente på om det vil komme noen påviselig kvalitetsheving av å øremerke disse midlene, men tror neppe det skjer på et allerede strupet fakultet som MatNat.