Nye takter i toppen

I rektorvalgkampen framførte kritikerne to hovedanklager mot universitetets rektor Ole Petter Ottersen: Han virket å ha en overdreven tro på egen evne til å skaffe penger til UiO, og mange fryktet at hans øre var vendt i for liten grad mot grasrota. Det første punktet kan man i alle fall foreløpig gi kritikerne rett i. Regjeringen har hatt lommeboken på vid gap i statsbudsjettet for 2010, men høyere utdanning har fått en minimal økning. Det andre punktet ser ut til å være en grunnløs bekymring, hvis man skal dømme etter uttalelser i dagens Universitas. Signalene fra toppen er at det nå er på tide å prioritere studentene rundt om på det ganske universitet, framfor forskningssatsninger, innkjøp av dyrt utstyr og administrasjon.

Det er en vurdering vi stiller oss bak, men som samtidig virker ganske selvsagt, gitt de siste års nedstripping av undervisningstilbudet. Det er rett og slett ikke så mye mer igjen å kutte hos studentene, dersom man ikke skal gå til drastiske kutt som å redusere opptaket. Det positive er at det virker å være vilje til å ikke bare la være å kutte, men til og med å gi studenter tilbake noe av det de har mistet de siste årene, som bruk av time- og hjelpelærere. Som tidligere rektor Geir Ellingsrud påpekte i sin tid - det er lettest å kutte hos studentene. Det er derfor godt å se at universitetet ikke velger minste motstands vei denne gangen.

Dersom UiO er interessert i å øke studiekvaliteten videre, kan det være en idé å følge universitetsstyremedlem Mari Mamres anbefaling om å ikke ta imot de nye studieplassene som er bevilget over statsbudsjettet. Det er naturligvis ikke uproblematisk. Ettersom vi sannsynligvis står foran en studentboom de kommende årene, vil inntaksstopp ved universitetet føre til økte sosiale forskjeller, der kun de med best karakterer kommer inn. Men det er på tide å gi klar beskjed til bevilgende myndigheter at akkurat dét er deres ansvar, ikke universitetets. Regjeringen må selv ta konsekvensene av et svakt og lite fremtidsrettet statsbudsjett, og skal man tro regjeringens sosiale profil er det nettopp frykten for et ytterligere klassedelt utdanningssystem som kan få fart på bevilgningene. For allerede studerende ved UiO er det uansett helt essensielt at de ikke blir ytterligere skadelidende.