Makeløst problem

UiO-rektor Ole Petter Ottersen uttalte i rektorvalgkampen at «det bør utvikles flere tverrfaglige studieprogrammer», hvilket føyer seg inn i den nærmest unisone oppfatning av at tverrfaglighet er et gode.

På tross av dette har et av de aller mest suksessfulle studieprogrammene nå kniven på strupen: SV-fakultetet har vedtatt inntaksstopp på Peace and Conflict Studies (PECOS) fra og med neste studieår. Flere andre tverrfaglige SV-programmer har varslet at de også sliter med å passe inn i den institusjonelle strukturen på fakultetet, selv om ikke situasjonen synes like prekær der.

Det er en helt utrolig situasjon, og viser hvor byråkratisk byråkrati i system fungerer. Det skorter ikke på pengene, og heller ikke på villige forelesere. Problemet er, enkelt fortalt, at de tverrfaglige studiene forutsetter at lærerkrefter hentes inn fra andre institutter enn det som administrerer programmet. Det er det egentlig ikke anledning til på UiO. I en hengemyr mellom universitet, stat og fagforeningene, som gjennom sin oppsigelse av særavtalen skapte problemet, får studentene lide.

Slik har det vært i over tre år, og PECOS har også tidligere vært utsatt for trusler om inntaksstopp. Da har det løst seg gjennom ad hoc-løsninger. Det er en lite egnet måte å drive et universitet på. At det har tatt så lang tid å ikke finne en løsning, tyder på at problemet ikke har hatt høyeste prioritet hos ledelsen.

Dersom Ottersen virkelig mener alvor med satsningen på tverrfaglige programmer, er rektoratet umiddelbart nødt til å finne en løsning. Et studium som baserer seg på uutnyttede rester av undervisningskapasitet andre steder, er dømt til å få problemer til syvende og sist.

Kanskje vil tidsregistrering av vitenskapelige ansattes arbeidstid, slik Universitas skrev om i forrige uke, løse problemet. Men det er det så sterk uvilje mot at det neppe kommer til å bli en realitet fra nyttår, slik Kunnskapsdepartementet håper. For studentene på tverrfaglige studieprogrammers skyld er det fristende å heie på departementet i denne tvisten.

Snakk sammen!

Studentsamskipnaden i Oslo og NAV kommer med sprikende forklaringer på hvorfor det ikke er opprettet et Studier med støtte-prosjekt i Oslo. Det er en skam at vi ikke kan klare det samme i Oslo, og de nevnte parter bør snarest gå til det drastiske skritt det er å ringe hverandre.