Det er ikke så vanskelig

13. mai skrev Universitas at hver fjerde eksamensklage får medhold. Det er et overbevisende tallgrunnlag for å anta at det gis for lav karakter ved et stort antall skriftlige eksamener. Det er all grunn til å tro at minst det samme er tilfelle for muntlige eksamener, der også trynefaktor, talemåter og kroppsspråk er en uunngåelig og uheldig påvirkning for sensor. Men hvilken klagerett har studentene? Ingen.

Derfor er Studentparlamentets (SP) forslag om frivillig lydopptak av muntlig eksamen helt på sin plass. På den måten vil også denne eksamensformen bli etterprøvbar, og dermed faller hele den pragmatiske begrunnelsen for dette hullet i studentenes rettssikkerhet. Lett er det også. Kan ikke studentene rett og slett ta med seg en lydopptaker av et eller annet slag, og slik dokumentere hva som faktisk blir sagt på eksamen? I vår foreslo Studenttinget ved NTNU obligatorisk videofilming, men møtte på argumentet om at det ville bli en enorm utgift for universitetet. Man skulle således tro at SPs forslag, i all dets nøkternhet, ville bli møtt med jubel både fra universitet og departement.

Men neida. «Det står jo i loven at det ikke går an å gjøre muntlig eksamen etterprøvbar», er den oppsummerte meldingen fra både UiO og Kunnskapsdepartementet (KD). Hva er det de tror SP driver med? Hele poenget med forslaget er jo nettopp at denne lovteksten er utdatert. Muntlig eksamen er etterprøvbar, hvis man bare vil.

Å bedre rettssikkerheten ved eksamen burde være en prioritert oppgave. Når det i tillegg kan gjøres så enkelt, er det simpelt hen utrolig at forslaget blir møtt med skepsis. Av og til kan det virke som utdanningssektoren ikke ser gode ideer uten at de blir presentert på Powerpoint av rådyre konsulentselskaper.

Skremmende utvikling

Ifølge KD kan vi forvente opptil 80 000 nye søkere til høyere utdanning innen 2013. At de selv mener at de har situasjonen under kontroll, er langt fra godt nok bevis for at vi ikke står overfor en skremmende utvikling med svært usikkert utfall. Og den er allerede i gang. Vi skal ikke langt tilbake for å finne at de fleste UiO-studier var åpne for alle. For eksempel har statsvitenskap gått fra et åpent studium i 2003 til en poenggrense som tilsvarer over fem i snitt fra videregående i år.

Dersom de verste prognosene slår til, vil vi kunne oppleve at opptakskravene skyter i været på en rekke studier. Med tanke på at de mest privilegerte ungdommene i det norske samfunn er de som gjør det best på skolen, kan vi stå overfor økte klasseforskjeller. Forventningene til KD og storting skyter i været i samme fart som søkertallene stiger. Om de ikke innfrir, kan det sosialdemokratiske utdanningsnorge stå for fall.