Endrede livsløp, lange utdanningsløp

Studenter lever ikke som de pleide, og det får konsekvenser. I stedet for å gå rett inn i utdanning, fullføre tidlig og komme seg ut i jobb, soser dagens studenter rundt i langt større grad enn tidligere. Den gjennomsnittlige uteksamineringsalderen øker, og det kan få uheldige konsekvenser senere i livet. Langt senere i livet.

Rapporten fra NIFU-STEP som fastslår at gjennomsnittlig alder for en uteksaminert høyeregradsstudent er over 31 år, viser at dette får følger for pensjonsopptjening. For å få full pensjonsopptjening er man nødt til å være yrkesaktiv i 40 år, men med en pensjonsalder på 67 år er dette vanskelig.

I den nye pensjonsavtalen som etter alle solemerker vil bli stemt frem i 2011, er det lite bedring i sikte. I tillegg til at det allerede er dårlige vilkår for de som tar lang utdannelse, skal man begynne å beregne grunnbeløpet i pensjonsutbetalingen ut ifra alle årene man har vært yrkesaktiv, i stedet for de beste 20 årene som i dag. De med lang utdannelse, som derfor har svært lav inntekt tidlig i livet (og i stadig økende antall år), vil med store vansker kunne få utbetalt full pensjon.

Fra politisk hold er det lite vilje til å gjøre noe med dette. Begrunnelsen er gjerne en ignorant beskrivelse av studenter med lang utdannelse som automatisk fremtidig rike. Bedring av pensjonsforholdene for denne gruppen er derfor i strid med rådende politiske idealer om rettferdig fordeling.

Nå er det likevel ikke slik at alle studenter går ut i høyt betalte jobber. I enkelhetens navn kan vi trekke frem allmennlærere og sykepleiere som eksempler på relativt lavt lønnede som også har for høy gjennomsnittsalder ved endt utdanning. Vi stiller oss derfor undrende til hva som vil gjøres for den voksende gruppen av studenter som aldri vil kunne få muligheten til å opptjene full pensjon. Tatt i betraktning det nasjonale behov for høyt utdannede, burde dette være en bekymring på et Storting og i et regjeringskabinett som ønsker at flere skal studere. Skulle tanken slå dem at de heller bør jobbe for at studenter skal begynne tidligere med studiene og bli ferdig raskere, har de større utfordringer. Å endre folks livsløp er vanskeligere enn å inngå et pensjonsforlik. Eller forresten, en av grunnene til de langtrukne utdanningsløpene er jo sosinga - at mange studenter jobber mye ved siden av studiene, og tar pauser i studiene for å jobbe. Kanskje en bedring av studiestøtten i en slik grad at «heltidsstudenten» kan realiseres tross alt er enklest. Det er som kjent også det beste.