Kvinner vil! Eller?

Norge har i internasjonal sammenheng ett av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene. Vi har høy kvinnelig arbeidsdeltakelse, men menn og kvinner jobber innen forskjellige yrker, og har derfor ulik deltakelse i de ulike sektorene. NIFU Step har nå fastslått at dette også gjelder innen forskningen, hvor vi finner et sterkt kjønnssegregert arbeidsmiljø.

Det nye i rapporten er ikke at det er for få kvinnelige forskere. Det oppsiktsvekkende er at de som er der, føler seg dårlig integrert. For eksempel oppgir færre kvinner enn menn å ha deltatt i fagfellevurderinger. Det er liten grunn til at kvinner ikke skal delta i dette, det er derimot gode grunner for å spørre kvinnene om hva de vil gjøre med sin posisjon i mennenes skygge.

Rapporten fremstår som en viktig kartlegging, men bringer flere spørsmål til torgs enn den besvarer. Et rungende «hvorfor» står igjen som det viktigste. En mulig forklaring er den gode gamle leksa om nettverksdeltakelse, at kvinner holdes utenfor de uformelle vennskapsbånd av det statistisk sett dominerende kjønn. Spørsmål om hva som rent strukturelt kan gjøres for å endre disse forholdene er minst like viktige. Ansvaret må deles mellom ledelsen ved de vitenskapelige institusjonene og kvinnene selv. Noe kvinnesaksforkjempere tradisjonelt har forstått, men som ser ut til å være forduftet i dag, er at deltakelse, innflytelse og makt må kreves. Det gis ikke ved dørene når donasjonen går ut over andres makt.

Vitenskapen er en sentral del av et opplyst demokrati. Om menn og kvinner bringer ulike perspektiver til kjemi eller fysikk er ikke selvsagt, men det er åpenbart at kvinner og menn på grunnlag av sine prinsipielle demokratiske rettigheter har krav på lik innflytelse i samfunnet. Spørsmålet er om kvinnene er villige til å kreve, villige til å delta, og villige til å bli en jevnt integrert del i norsk forskning. Inntil de selv tar tak, godt hjulpet av politiske beslutninger og handling fra ledelseshold, vil situasjonen forbli den samme.

Nedkvitnes tomrom

Hva skjer når Universitetet i Oslos (UiO) eneste middelalderforsker fjernes fra sin stilling? Én konsekvens, som for UiO fremstår som uforutsett, er at 20 studenter mister sin veileder. Alvoret i situasjonen forsterkes ved at avskjedigete Arnved Nedkvitne ikke har noen erstatter her på bruket, og at seks av studentene han veiledet er i innspurten på sin masteroppgave. Vi venter i spenning på om UiO vil bistå studentene med billetter til bergensbanen eller om tilfredsstillende løsning er å finne lokalt.