Leder
Historisk avsettelse
Det tilhører de absolutte sjeldenhetene at en professor sparkes. Har man oppnådd professortittel sitter man gjerne i stillingen til pensjonsalder, samme hvor vrien man er. Professor Arnved Nedkvitne er unntaket som bekrefter regelen. Han har fremstått som tidenes hodebry for ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved å gjentatte ganger kritisere kolleger og ledelsen i e-poster og media. Kolleger har opplevd ham som trakasserende, og ledelsen har opplevd ham som et så stort problem at de har valgt å avskjedige den 61 år gamle middelalderhistorikeren.
Det kan være grunn til å kritisere Nedkvitnes metoder for å uttrykke sin frustrasjon. Det er likevel et godt stykke fra å finne løsninger overfor en problematisk ansatt til å gi ham fyken. Når det i tillegg kommer fram opplysninger som sår tvil om behandlingen av saken har foregått på en uklanderlig måte, er det grunn til å reagere.
Dokumenter som taler til Nedkvitnes fordel, eller nyanserer bildet styret får av ham, er ikke lagt ved som en del av sakspapirene til Universitetsstyret. Brevet fra historieprofessor Claus Krag, som hevder at det var instituttledelsen og ikke Nedkvitne som utgjorde hans problemer, har ikke blitt ansett som interessante. Det er mildt sagt overraskende at universitetsdirektøren har sett vekk fra dette.
Det er ikke opplagt at Universitetsstyret har begått en formell feil ved å avskjedige professoren, men det er relativt opplagt at de har håndtert saken uheldig. Det er grunn til å lytte til professorene som mandag gikk ut i Uniforum og prediket takhøyde for faglig kritikk og akademisk frihet. Spørsmålet er om takhøyden kun gjelder for kritikk fra folk vi liker.
Næringslivets kultursponsing
Det er en overraskende holdning vi møter fra ledelse og studenter ved Norges musikkhøgskole (NMH). Når oljegiganten ConocoPhillips deler ut 100 000 kroner i en musikkonkurranse er det naturlig å gjøre seg noen tanker om dette er etisk forsvarlig. Deres sponseiver har neppe å gjøre med selskapets kjærlighet til klassisk musikk, men mer å gjøre med deres ønske om et godt rykte. 100 000 kroner til en musikkpris er tjent inn i løpet av én positiv avisartikkel. NMHs rykte er derimot noe man ikke bør bytte bort for penger.
En kommentar
Hvordan vil det gå videre? Er problemene løst med hans avskjedigelse?
Bare halvparten av statsansatte er fornøyd med nærmeste leder. Statlige ledere holder ikke mål. Allikelvel er ”i praksis imidlertid den øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser" Henning Jakhelln: "Ytringsfrihet i arbeidsforhold".
Tier ansatte fordi de frykter at ledelsen ikke takler kritikk? Sikker er det at imidlertid at det ikke vil bli bedre når ansatte ikke tørr si hva misnøyen gjelder.
Sjefer som svikter sine ansatte må ta skylden for høyt sykefravær i egne rekker- Ansatte som har tillit til ledelsen og vurderer kvaliteten på ledelsen som god, er mindre sykmeldte, sier Randi Wagø Aas, forskningssjef ved IRIS ved Universitetet i Stavanger til Dagbladet.
Vil ledelsen nå bruke dommen for å opprettholde den øredøvende taushet? Truer dommen ytringsfriheten? Har ledelsen fått et nytt maktmiddel? Styrker avskjedigelsen tausheten?




