Universitetet i Oslo (UiO) har store arbeidsmiljøproblemer. I februar ble en omfattende undersøkelse fra Det humanistiske fakultet (HF) presentert, der det fremkom at over 12 prosent av de ansatte ved fakultetet følte seg mobbet. Tilsvarende tall i arbeidslivet forøvrig er 4,5 prosent. Denne gangen kommer bekymringene fra Det juridiske fakultet og Det odontologiske fakultet, og det er grunn til å frykte at dårlig arbeidsmiljø er et generelt problem ved UiO.

Det er opplagt at et dårlig arbeidsmiljø har store virkninger for UiOs rykte, og for evnen til leve opp til sine mål. En arbeidsplass tåler ikke å møte skepsis fra mulige arbeidssøkende som skal velge mellom en jobb her på bruket, eller ved et arbeidssted som har et triveligere renommé. Særlig til de vitenskapelige stillingene er det på mange områder en skarp konkurranse om arbeidskraften, og når UiO ikke kan tilby en konkurransedyktig lønn, må de i det minste kunne gi garantier om et godt og stimulerende arbeidsmiljø, der man møter en dyktig og profesjonell ledelse.

Men utover risikoen for å miste potensielle medarbeidere, leder dårlig arbeidsmiljø blant de ansatte til en rekke problemer også for studentene. Giftige konflikter i et fagmiljø har ledet til vidt forskjellige fremstillinger av pensum fra forelesere som trekker faglige konflikter inn i formidlingen, med total forvirring blant studentene som resultat. Det finnes også eksempler på at pensumlister og utvelgelser av obligatoriske emner blir fastsatt med hensyn til forebygging av konflikter mellom ansatte, heller enn at det faglige ligger til grunn. Sladder, trakassering og baksnakking blant ansatte bidrar også til at både studenter og andre opplever studiestedet som et lite attraktivt sted å tilbringe sin tid.

Det er forbilledlig at Det juridiske fakultet søker profesjonell bistand, og sender ledere på kurs. Men det virkelige forbildet er HF, som turte å gjennomføre en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse, vel vitende om hvilke skremmende tall den kunne avdekke. Resultatet var da også skremmende til gangs, men faktakunnskapen blir nå brukt til å gjøre noe med problemet. Imens sitter andre på sine kontorer og håper at det står bedre til hos dem. I februar utfordret vi de øvrige fakultetene til å lage en liknende undersøkelse som den HF gjennomførte, slik at fakta kommer på bordet. Vi venter fremdeles.