Stortinget skal i februar behandle regjeringens forslag til ny universitets– og høgskolelov. Motstandere av lovforslaget har samlet seg i nettverket Fritt Akademia. Nettverket mener man står foran et veiskille for universitetene, og motsetter seg det de mener er en for sterk bruk av markedsløsninger i den framtidige styringen av universitetene.

Et av nettverkets hovedankepunkter mot regjeringens lovforslag er at de mener den frie forskningen vil rammes. De frykter at forskere ikke lenger fritt vil kunne velge å forfølge interesser som ikke fanges inn av kommersielle interesser. Gjennom manifestet understreker de at Universitetet fortsatt må ha en plikt til å utforske områder hvor verken myndigheter eller marked har interesse av kritisk vurdering eller av kunnskapsutvikling. Særlig smale og ulønnsomme forskningsområder står i fare. På dette punktet har Fritt Akademia et godt poeng.

108 stipendiatstillinger står tomme på Universitetet. Det er selvsagt ikke bra, og viser at forskning allerede blir nedprioritert. Ved Økonomisk institutt har ledelsen følt seg tvunget til å prioritere undervisning framfor forskning. Dette eksempelet viser at kvalitetsreformens økte krav til undervisning og oppfølging, ikke er blitt fulgt opp med tilstrekkelige bevilgninger.

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Utdannings– og forskningsdepartementet har liten forståelse for Universitetets prioriteringer og svinger pisken. Han truer med å frata UiO pengene som er øremerket til stipendiatstillinger, men som ikke blir brukt til dette. Dersom det er for lite penger som fører til at så mange stipendiatstillinger står tomme, hvordan kan da problemet løses med enda mindre penger? Svaret er vel tvert imot at Universitetet trenger mer penger; markedsløsning eller ei.