De ressurssvakes skjebne
Stadig dukker det opp nye saker der studenter med veldokumenterte behov for tilrettelegging ikke får den hjelpen de trenger i eksamenssituasjoner. I fjor skrev Universitas om en jusstudent som ikke fikk utsatt eksamen, selv om broren nettopp hadde begått selvmord. Denne ukens sak gjelder en student ved Det humanistiske fakultet, som ikke får endret eksamensform til tross for en sykdom som krever dette. I begge sakene var det reglementsmessig dekning for å innvilge søknadene, og informasjonen om klageprosess var dårlig eller fraværende.
Det er et skremmende paradoks at de som har det vanskeligst møter et universitetsbyråkrati som krever at man er enormt ressurssterk. En student i en vanskelig situasjon trenger forståelse, imøtekommelse og all den hjelp reglementet tillater, ikke en holdning som oser at dine problemer er kun dine egne.
Det må også være åpenbart at avslag på en søknad om tilrettelegging må inneholde en fyldig begrunnelse. Når en leverer en søknad med dokumentasjon fra lege eller psykolog er det maktpåliggende å få vite om det er noen mangler ved søknaden som fører til avslaget. Det er umulig å manøvrere i et landskap der det er uklart om det er studentens situasjon, søknaden eller dokumentasjonen som er utilstrekkelig ved et avslag om hjelp. Like fullt er det en fallitterklæring og en undergraving av regelverket å ikke gi fullstendig informasjon om klageadgangen som eksisterer.
For hver student som er villig til å stå frem med sin sykdom og sitt møte med universitetsbyråkratiet, er det sannsynlig at det finnes mange flere anonyme skjebner. Universitetet må sende et klart signal om at disse studentene skal møtes med profesjonalitet og empati, ikke arroganse og krav om en doktorgrad i anvendt byråkrati.
Strippet scenekunst
Ved Kunsthøgskolen i Oslo går det så ofte galt at en må lure på om det er noe som går riktig for seg. Den økonomiske krisen ved Fakultet for scenekunst har ledet til at studentenes avgangsforestillinger går som en nedstrippent transportetappe til et vitnemål istedenfor en profesjonell og seriøs evaluering av studentene. Det er uverdig og unødvendig, og noen bør stille spørsmål ved om situasjonen snart burde få følger for ledelsen - ikke bare studentene.
