Årets valg til Studentparlamentet går av stabelen fra 21. til 25. april, men startskuddet for valgkampen er i beste fall blitt et forsiktig plaff. Informasjon om hva de forskjellige studentlistene mener og ønsker å gjennomføre er i liten grad tilgjengelig, noe som fort kan lede til at selve valget kan bli en overrumplende affære for en i stor grad uinteressert studentmasse. Og det er oppriktig synd med den manglende interessen. Heine Skipenes, leder av Studentparlamentet, har helt rett i at mulighetene til våre studenttillitsvalgte er enorme. Som politisk organ, samt valgforsamling for en rekke viktige verv, har Studentparlamentet stor direkte og indirekte makt som kan og skal brukes.

Den første utfordringen blir å overbevise studentmassen om nettopp dette, og synliggjøre at studentpolitikernes meninger leder til endringer både lokalt og nasjonalt.

Den andre utfordringen er å kommunisere at det også har betydning hvilke studentpolitikere som styrer, ved at valgkampen fremhever forskjellene mellom listene istedenfor å trykke valgkampmateriale som er til forveksling likt.

Den tredje utfordringen er å få den forbannede informasjonen ut i tide. En klassisk løpeseddel fra en for lengst avdød gruppe lød «Hva har de andre partiene gjort for deg siden sist, a?», og når valgkampen treffer studentmassen som julaften på kjerringa er det lett å tenke denne tanken uansett hvor urettferdig den måtte være. At valgprogrammene ikke er ferdige enda er urovekkende, og uten å spekulere i hva som er årsaken skulle man virkelig tro at det tidkrevende ved denne prosessen kunne vært ryddet av veien for lenge siden. Kandidater til Studentparlamentet 2008/2009: Tidligere har manges spørsmål vært «Hvor er dere resten av året, når det ikke er valgkamp?». Nå er spørsmålet «Hvor er valgkampen?».

En tapt PC og masteroppgave er resultatet etter at en bortkommet nøkkel fra tidligere leieforhold ledet til at tyver låste seg inn i studentboligen til Himanshu Bhusan Sahoo. Riktig svar på dette er ikke «vi ser ingen grunn til å endre rutinene våre», Tom Olstad. En trygghet mot denne typen innbrudd er nemlig det minste man kan forvente som leietaker hos Studentboligene.