Forslaget til mediepolitikk som ble lagt frem for Studentparlamentet sist torsdag, fikk Universitas til å steile. Flere har reagert: Professor i Journalistikk Sigurd Allern minner om at bevilgende myndighet ikke må leke redaktør, tidligere sjefredaktør i Dagbladet og representant i Pressens faglige utvalg og Universitas–styret John Olav Egeland påpeker at konsesjon for aviser tilhører land med autoritære styreformer, og generalsekretærer i henholdsvis Presseforbundet og Redaktørforeningen Per Edgar Kokkvold og Nils E. Øy er kritiske.

Hvorfor? Betingelsene Studentparlamentet stiller i forslaget, innebærer da ikke styring av avisens innhold? Mange av kravene finnes dessuten i Universitas’ egen formålsparagraf. Så hva er dette gnålet om pressefrihetsprinsipper?

Det er grunn til bekymring når en fri og uavhengig avis må gjøre en ekstern aktør til lags for å få nødvendig støtte. Når handlefriheten til avisens styre og redaktør begrenses av en utenforstående bevilgende myndighet, er ikke avisen lenger fri og uavhengig.

Det er en selvfølge at Studentparlamentet som bevilger millioner til studentmediene skal ha innflytelse over hva pengene går til. Men innflytelsen må utøves i avisens egne styrende organer der Studentparlamentet er solid representert. Bare da kan avisen følge redaktørplakaten, og bare da kan Studentparlamentet få innflytelse samtidig som pressefriheten blir bevart.

Studentpolitiske organer har gjennom seksti år bidratt til at Universitas informerer, engasjerer, debatterer og kritiserer. Studentparlamentet skal ha honnør for å ha utsatt behandlingen av mediepolitisk plattform. Vi håper at de sentrale organisatoriske og institusjonelle båndene som alltid har eksistert mellom studentavisen og studentpolitikken blir bevart. Samtidig må Universitas få beholde friheten til å være det vi skal være: En uavhengig avis.