Det er ikke rart at både jussprofessorer og stortingsrepresentanter hever på øyenbrynene av at Universitetet skal begynne å skaffe seg inntekter på salg av alkohol. Å foreslå å avkreve en «ølavgift» på øl solgt av en studentforening er, som jussprofessor Eivind Smith påpeker, politisk ukorrekt.

Studentene som ikke skaffer Universitetet penger i kassa gjennom studiepoeng–produksjon eller kopiavgiftspenger, skal nå altså likevel kaste av seg: På puben. En er fristet til å tro at dette er et tulleforslag, ment for å få politikerne til å forstå hvor sårt Universitetet trenger penger, midt i behandlingen av statsbudsjettet. Muligheten til å kreve inn penger for papir er oppbrukt, så nå går Universitetet over til å kreve inn penger på en ny, og langt mer utradisjonell akademisk vare: Øl.

Det er ikke tvil om at Universitetet trenger penger. Og det er ikke tvil om at den nye Frokostkjelleren blir dyr. Men det er pussig at Universitetet ikke ser at det er upassende at akademias høyborg skal tjene mer penger desto flere øl studentene drikker.

Hvis en først godtar at studentene skal være med å finansiere Frokostkjelleren, er det kanskje hipp som happ om man tar en prosentandel av overskuddet, eller en krone per øl. Men det blir galt uansett at Universitetet skal tjene mer penger desto mer sanseløse studentene blir.

I denne sammenhengen fremstår masseproduksjonsutdanningssystemet der universitetene tjener penger per avlagte studiepoeng, faktisk som en mer uskyldig variant.