Universitetet og andre utdannings- og forskningsinstitusjoner uten fet næringslivsbackup kan ikke konkurrere med næringslivet på lønn. Aller sterkest utslag gir dette seg på profesjonsutdanninger som odontologi, medisin og i særdeleshet juss, hvor lønnsutviklingen i privat sektor kan være enorm, om du er den typen ferdigutdannet kandidat med toppkarakterer og godt rulleblad som også kunne vært professoraktuell.

Derfor er det ikke overraskende at ledelsen ved Juridisk fakultet i Oslo i lengre tid har kjempet en kamp for å øke sin og sine kollegers lønn. Og det er i hvert fall ikke overraskende at de får gjennomslag når de kan slå i bordet med at de ikke bare slås nedenom og hjem på lønnsfronten av næringslivet, men også av konkurrerende fakulteter i Bergen og Tromsø.

Det er lett å forstå at det kan være behov for lønnsøkninger. Men det er viktig å ha i mente at mengden kald, hard cash du sitter tilbake med ved endt arbeidsdag ikke er det eneste som skiller arbeid i privat sektor fra arbeidet som professor. Jobbsikkerheten er større, arbeidet av en helt annen natur, og en skulle da også tro at selv jurister kan føle professorkallet.

Forrige torsdag stormet drager og superhelter forelesninger på Blindern, på jakt etter studentenes blod. Bak stuntet stod Blodbanken, som nå trenger flere blodgivere. Det håper vi de får. Men: Det er ikke greit når en ekstern aktør - enten det er en idealist, en frivillig organisasjon eller en rik bedrift - inntar forelesninger for å reklamere. I dette tilfellet hadde ikke Blodbanken fått tillatelse fra Universitetet, og det bør heller ingen lignende aktører få. Reklame hører ikke hjemme på forelesninger, selv om det er for en «god sak».