Det vil alltid være noen studenter som av mer eller mindre gode grunner velger å forsømme studiene, og når man engang har karakterer og eksamensvurderinger, er det naturlig at disse ikke får kreditering for kunnskap de ikke har. Men for høye stryktall er et sykdomstegn. Kryper tallet for høyt, tyder det på at undervisningsopplegget er for dårlig, studentmotivasjonen for lav, og at faget som helhet står i fare for en smell. Dette bør enhver fagansvarlig ta på alvor.

Når Matematisk-naturvitenskapelig fakultet som helhet har en strykprosent på over 13, er dette et problem for fakultetet. Selv om det nok stemmer at kravet til forkunnskaper på mange Mat.nat.-fag er temmelig høyt, og at fagene ikke er enkle uansett, som dekan Knut Fægri påpeker, betyr ikke dette at fakultetet kan skyve alt ansvar over på elendig matteundervisning på videregående.

Det skal ikke være lett å være student. Ikke i den forstand at man skal håndgeleides gjennom pensum og fores eksamenssvar med teskje. Men det skal heller ikke være sånn at underviseren er fratatt fra plikten til å tilby god undervisning. Vi krever at forelesere har stolthet nok til å ta det som en utfordring når studenter faller fra.

7 av 10 spurte i et representativt utvalg av Norges befolkning støtter forslaget om å gi studenter pensjonspoeng for studier. Dette burde gi enda mer vekt til kravet som kommer fra ungdomspartier, opposisjonspartier, studentorganisasjoner og fagorganisasjoner til regjeringen: Studentene bør ikke overkjøres i denne saken.