Grensene mellom doping og lovlige «prestasjonsfremmende stoffer» er flytende, bestemt mer av politikk enn av kalde harde fakta. Og det er ingen tvil om at lyssky eksperter og ambisiøse utøvere og trenere står i kø for å tøye grensene. I toppidretten betyr image kanskje noe, men prestasjoner er likevel fortsatt nesten alt.

Samtidig er det heller ingen tvil om at alle fornuftige mennesker må motsette seg at idrettsutøvere ødelegger liv og kropp for å yte stadig mer. Derfor støtter vi definitivt Antidoping Norges kampanje og uttalte intensjoner, så lenge tiltakene utarbeides i tråd med Datatilsynets retningslinjer.

Men holdningskampanjer er aldri nok. Selv når en kultur er syk, er det fortsatt opp til individet å fatte det riktige valget. Først og fremst støtter vi derfor idrettsutøverne og støtteapparatet rundt: Husk at dere er for gode til å dope dere.

Vel skal en god lege være i stand til å gi behandling og stille diagnoser hvor som helst, og gjerne under ekstreme forhold. Men disse ekstreme forholdene bør ikke være det som mottar studenter under vanlig grunnundervisning. Enda mindre bør det være forhold som krenker verdigheten til pasientene. Forhåpentligvis får studiedekan Per Brodal og hans meningsfeller ryddet opp i forholdene.