Tanken på et islamsenter på Blindern provoserer og skremmer sikkert mange. På den ene siden muslimer som frykter sekulær utvanning av sin egen religion, eller har hørt Frp-politiker Anders Anundsen rose forslaget som en mulighet til å få styring med hva disse muslimene faktisk lærer. Kanskje kan noen konservative muslimer nok om norsk kirkehistorie til å ha hørt om de farlige homoliberalistene på Teologisk fakultet, og frykter en tilsvarende bølge av fritenking, religionskritikk og lesbiske imamer i norske moskeer.

På den andre siden vil mange representanter for tanken om islam som vestens fiende nummer én være like skeptiske til å ta muslimer inn i varmen og faktisk høre på hva de synes når man skal fastsette rammene for et islamstudium.

Vi, derimot, har troen på dialog. Islam er en levende og mangfoldig religion, og påstander om at muslimer ikke eier evnen til religionskritikk eller kompromiss, faller på sin egen urimelighet. Opprett et islamsenter, få imamene med på debatt, og la diskusjonene begynne.

Forventer studenter å få alt servert på et fat, uten å være villige til å jobbe som gærninger for å oppnå våre mål? I denne ukas Universitas fremmes slike påstander av så forskjellige personligheter som Veterinærhøgskolens rektor Lars Moe, den konservative franske presidentkandidaten Nicolas Sarkozy, og feministlitterat Toril Moi. Påstandene er lette å kritisere, men vi skal gi én kritiker, Moi, delvis rett: Mange norske studenter er for passive. Studier skal være både jobb og lidenskap.