Det er ikke overraskende at få ansatte har spesielt god kjennskap til Universitetets handlingsplan for studenter med funksjonshemminger. Universitetet i Oslo er stort, og de enkelte enhetene ser med skepsis på forsøk på å instruere dem, og det er nok ikke grunn til å tro at dette er den eneste handlingsplanen som støver ned i universitetsskuffer over hele Oslo.

Ellingsrud-teamet, som var relativt fornøyde med sin kompetanse på feltet da de befant seg i valgkampen, har siden skjøvet saken foran seg med henvisning til en ny plan som før eller senere skal komme. Det er ikke bra nok. Ikke for planens del, men fordi det i skyggen av byråkratiet befinner seg studenter som ganske enkelt er avhengige av at noen, enten det er lokale ildsjeler eller sentrale styringsorganer, klarer å skjære gjennom. Man blir som kjent ikke en dårligere astrofysiker av å sitte i rullestol, eller en dårligere tenker av å være blind. Hvis det finnes et område hvor den ellers milde rektor Ellingsrud bør vise resolutt handlingskraft, er det dette.

Høyre-studenten Øystein Sundelin fungerer på nytt som provokatør når han tolker parlamentets oppheving av hans tulleresolusjon som aksept for invasjonen i Irak og den utvidete Krigen Mot Terror™. Men etter vårt syn er det sunt og bra for debatten at noen våger å problematisere populære standpunkter. Det er riktig at parlamentet opphever sin «boikott av alt», men bra at debatten ser ut til å fortsette.