Uansett hvor skånsomt en endring gjennomføres, vil det ikke være mulig å vaksinere en endringsprosess mot kverulanter. Professor Ola Didrik Saugstad, som kritiserer innstrammingene i Rikshospitalets kontroll med universitetsforskerne der i ukas Universitas, er da heller ikke en mann som er fremmed for å ta en krangel når han anser det for å være nødvendig - hans omfattende bataljer med flere leger i etterkant av et barnedødsfall på Rikshospitalet i 1992 ble senest i år dokumentert i boka Varsleren. Sånn sett kan det være enkelt å stemple ham som bråkmaker, og la det bli med det.

Men Saugstad er ikke alene om å ytre skepsis mot den stadig større vekten på styring, på effektivisering, og på bedriftstankegang og den hellige bunnlinja i universitets- og høgskolesektoren. Professor Jon Roar Bjørkvold forlot sin jobb på musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo etter å ha fått nok av liknende tilstander, kunststudent Marius von der Fehr langer i dag ut med en bredside mot det han oppfatter som et udemokratisk effektiviseringsregime på Kunsthøgskolen, og matematiker Geir Ellingsrud, som riktignok nå står på Rikshospitalets side mot Saugstad og hans kollega Stig Frøland, ble, enten han vil vedkjenne seg det eller ei, båret til rektorvervet på en bølge av motvilje mot butikktenking og eklatant byråkratisering av den friheten mange universitetsansatte, og ikke så få studenter, anser for å være universitetets og akademias fremste styrke.

Forandringer er ikke alltid negative. Men det er heller ikke slik at alle forandringer er av det gode. Noen ganger har den som klager, faktisk rett.