Universitets– og høgskoleloven er krystallklar: Sensur, også på klager, skal falle innen tre uker. Likevel ser det ut til at Universitetet i Oslo ikke gidder, eventuelt ikke makter å følge denne loven. Hvert år går det på bekostning av studentene, slik Universitas har satt søkelys på gang etter gang:

I februar 2004 måtte 260 jusstudenter følge dobbel undervisning. Årsaken var altfor sen sensur, som resulterte i at undervisningen startet før studentene fikk vite om de hadde kommet inn eller ikke.

For noen få uker siden kunne Yngve Hafting endelig, etter åtte måneder, få svar på sin karakterklage.

Og i dag kan du lese om studenten med toppkarakterer, bare A–er, som ble vraket av Universitetet i Oslo. Årsaken: Sensuren på klager kommer på så ulikt tidspunkt at instituttet synes det er mest rettferdig å ikke ta hensyn til karakteren etter klagen for noen. Universitetet har mistet en topp–kvalifisert student, som for øvrig sikkert ville være en økonomisk god investering, og studenten med topp–resultater er nødt til å bo et annet sted enn hun hadde ønsket seg. Årsak: At universitetene ikke klarer å forholde seg til lovverket.

Studiedirektøren ved NTNU varsler i studentavisen Under Dusken at hun ønsker sanksjoner mot sensorer som er for trege med sensuren. Hun utelukker ikke økonomiske sanksjoner. Hurra. Universitetet i Oslo bør snarest bestemme hva slags sanksjoner som skal innføres her. For Universitetet mener vel ikke at lovbrudd som får enormt ubehaglige konsekvenser for studentene, ikke bør få konsekvenser for lovbryteren?