Skal kamp for høyere stipend og studentrabatt være det eneste vi hører fra studentorganisasjonene? Skal studentpolitikerne holde seg til å kjempe for alle studenters sak, og ligge unna politisk kontroversielle temaer?

Ja, mener mange. SAIH har fått krass kritikk for å støtte Tellhim–kampanjen. Kritikerne mener at SAIH som studentenes bistandsorganisasjon ikke skal legge seg opp i kontroversielle saker med partipolitiske undertoner. Resolusjoner om Israel og Palestina, slik Studentparlamentet vedtok for to uker siden, har heller ikke noe å gjøre i et studentparlament. Det er ikke studentpolitikernes jobb å drive utenrikspolitikk, er argumentet. Med uttalelser og engasjement som strekker seg utenfor rammen av ”alle studentenes sak” risikerer man svekket legitimitet i studentmassen.

Eller? Studentparlamentet har snarere alt å vinne når det gjelder legitimitet og forankring i studentmassen. Gjennom lang tid har oppslutningen ved valgene ligget på omtrent ti prosent. Noe av årsaken, kan være at det er for liten forskjell på de studentpolitiske fraksjonene. Uansett hvem som blir leder av Studentparlamentet, eller Norsk Studentunion, vil hovedparolen være: ”Studentene vil ha mer penger, vreng lommene og gå i tog!”. Da spiller det liten rolle hvem som vinner valget.

Derfor er det flott når Studentparlamentet tillater seg selv å mene noe om viktige saker som ikke dreier seg om penger til studentene. Det er ikke verre enn at studentene kan bli motivert til å protest–stemme ved neste valg, dersom de er uenige. Verre er det når SAIH bevilger penger til en politisk kontroversiell sak. SAIH støttes økonomisk av praktisk talt alle studenter, uten at det er de samme studentene som stemmer over hvem som forvalter pengene. Men til alle valgte studentpolitikere: Vi tror mer på dere om vi får mer enn vrengte lommer.