En levende scene
Det er grunn til å rope et flerfoldig hurra for teaterets gjennintreden som kunstart nummer én ved Universitetet. Både publikum og scenekunstnerne har funnet tonen og studentene trekker og trekkes til fulle hus hver kveld.
Studentteateret har satt publikumsrekord med sin oppsetning av Gilgamesj, stakkars skuelystne måtte sogar avvises ved døren.
Blindern studenterhjem fyller sin peisestue til randen to ganger per kveld, selvfølgelig hjulpet av de sagnomsuste og erværdige nachspielene i kjelleren.
I Gamle festsal i sentrum synger og gjøgler de kommende jurister så heftig at de forfalne universitetsbygningene må få hvile som revyscene fra neste år. La oss inderlig håpe jusstudentene blir tilbydt en alternativ scene for sin neste oppsetning.
Som om ikke dette skulle være nok inviterer Studentteateret dramatikere in spe til å levere sine mer eller mindre ferdige manuskripter slik at debutanter kan få satt opp sine åndsverk.
Den som måtte mene at dagens studenter ved Universitetet mangler engasjement får mene om igjen. Engasjementet er muligens forskjøvet fra den politiske til den kulturelle scene. Men så lenge Universitetet lever utenom lesesaler og forelesningsauditorier får vi tro det er liv laga for et blomstrende universitetsmiljø i lang tid fremover.
Glemte vi forresten å nevne at samtlige av de kulturelle tilbudene er basert på frivillig bruk av tid, blod, svette og tårer?


