Norge trenger flere med realfagsutdannelse. Og om få år trenger Norge også flere, mange flere, språklærere. Men puggefagene taper terreng blant studentene.

Realfagsstudentene strever seg i sneglefart gjennom studieløpet, mens de som skulle studert tysk, heller vil bli designere, journalister, skuespillere og litteraturvitere.

Er det dårlig gjort av studentene? Bør de takke seg selv når de møter veggen hos Aetat, med designerarbeidsprøvene under armen? Og bør studentene ha dårlig samvittighet fordi de ikke sørger for å utdanne seg til et yrke landet trenger?

Nei. Det bør ikke være studentene sin oppgave å sørge for at Norge får den yrkeskompetansen som trengs. Men slik det er i dag, er det i alt for stor grad studentene som avgjør hvilke fag som får midler til å holde det gående. At det ikke er «hipt» å si på vorspiel at en skal bli tysklærer, bør ikke føre til at tyskfaget går konkurs. Men det er slik det går når departementet vegrer seg for å blande seg inn, og når ønsket om å bevare det «akademiske selvstyret» går på bekostning av langsiktig og helhetlig nasjonal utdanningspolitikk. Det gir i alle fall rektorene ved hvert universitet en enorm oppgave i å tenke stort, tenke nasjonalt. En oppgave som kanskje skulle vært forbeholdt utdanningsministeren.

Ting tyder på at BI vil gå inn i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) i nær fremtid. Dette vil sannsynligvis bety grunnleggende forandringer i forholdet mellom SiO, studentene og lærestedene. Vi håper større i dette tilfellet vil vise seg å bety bedre, ikke bare mer avstand mellom studenthensyn og beslutningsprosess.