Universitas meldte forrige uke at antall plagieringssaker ved universitetene i Norge har skutt i været etter innføringen av kvalitetsreformen. Skoleeksamen taper terreng, og studentene kan lettere kopiere andres verk når karakteren avhenger av hjemmeoppgaver. I Oslo er fjorten plagieringssaker under behandling.

Det store spørsmålet er: Har studentene det gjelder bevisst kopiert andres materiale? Har de kastet seg over kontroll–kopi–tastene for å lure seg til en bestått utdannelse?

Aftenposten kunne i høst fortelle om student Randi Risa ved Høgskolen i Telemark som ble beskyldt for plagiat fordi åtte halve og en hel setning i hennes oppgave var identisk med materiale på Internett. Risa klaget på avgjørelsen og sto frem i avisen og fortalte at hun overhodet ikke hadde ment å jukse. «Jeg har brukt nettet sånn som jeg har vært vant til,» sa hun. Underdirektør Einar Fagerås ved høgskolen sa i et internt notat at skolen måtte ta inn over seg at de hadde fått studenter som har brukt Internett helt siden grunnskolen. Han påpekte at studentene kunne være vant til å bruke sitater på en måte som høgskolen oppfattet som juks, men som studentene oppfattet som helt legitimt.

Saken fra Telemark illustrerer at det kan være et stort gap mellom hva studenter og utdanningsinstitusjoner oppfatter som fusk. I tråd med de nye evalueringsformene utdanningsreformen legger opp til, er det viktig at universiteter og høgskoler kurser studentene grundig i korrekt kildebruk. Det kan forhindre at studenter feilaktig blir anklaget for fusk.