Universitetsdirektør Hanne Harlem beklager gammelt rot i Universitetets omgang med radioaktive materialer, og lover nye og ryddigere tider. Universitetet har satt i gang en systematisk oppfølging og forbedring av sikkerhetsrutinene. Det trengs. Med en så komplisert organisasjonsstruktur som Universitetet har, skjer det fort at ansvaret for sikkerheten pulveriseres. Enda skumlere blir det med mange kokker og ansvarshavende når kilder som kan innebære helserisiko holdes hemmelige. Heldigvis har Statens strålevern sørget for at studenter og ansatte nå får mer innsikt i strålingssikkerheten ved Universitetet.

Det er bekymringsverdig at fagmiljøer som en skulle tro kjenner farene knyttet til slike materialer, i lengre tid har forsømt sikkerheten. Og selv om mange naturvitere ler oppgitt over overnervøse utenforståendes frykt for radioaktivitet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til langtidsvirkningen av slik stråling. Universitetet har ingenting å tape på å være på den sikre siden.

Til tross for spredte rekrutteringssatsinger, viser de siste tallene at kvinneandelen blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo til og med har gått ned siden 2000. La oss håpe videreføringen av utdanningsdepartementets strategiplan «Realfag, Naturligvis», som nå er to år inn i et ambisiøst løp frem mot 2007, kan gjøre noe for å snu denne utviklingen.