Stryk– og karakterstatistikkene som jevnt tikker inn etter det første semesteret med full reform på Universitetet i Oslo ser ut til å tale for seg selv: pisk og gulrot virker. Flere står, karakterene blir bedre, og ledelsen lover at hardtarbeidende forelesere skal nyte godt av bonusmidlene den økte effektiviteten genererer.

Ikke alle dystre spådommer er blitt tilbakevist. Om et år eller to kan det bli lettere å se helt konkret om reformen har gjort det vanskelig å engasjere seg ved siden av studiene. Samtidig kan vi først når det reformerte studieløpet har vart en stund, si noe om hvordan studentene opplever studiemiljøet og utbyttet av studiene, om virkningen av effektivitetskravene på frihet og fagmangfold, og om nivået på kandidatene samlet sett er forandret. Og bare i historiens lys kan noen felle en tilnærmet gyldig dom over konsekvensene for samfunnet som helhet.

Men på kort sikt ser det altså ut til at reformen virker, i alle fall etter intensjonene.

260 jusstudenter lurer fortsatt på om de er kommet inn eller ikke på fellesdelen. I mellomtiden må de sikre seg ved å studere dobbelt. For jusstudentene må det være fristende å finne frem til en lovparagraf som slår fast at Universitetet ikke har lov til å vente langt ut i semesteret med å bestemme hvem som får studieplass. For det kan umulig være tillatt å sette studentenes karakterer, motivasjon og penger på spill slik som nå gjøres, på grunn av rot. Hvor mye kan studentene med loven i hånd kreve i erstatning?