– Virkeligheten er et rot, sier bestyrer på Psykologisk institutt Fanny Duckert om problemene med innføringen av nytt karaktersystem. Målet var å få en karaktersetting som er mer effektiv, mer rettferdig og mer konsekvent, både mellom ulike studiesteder, ulike kull og til og med ulike fag. Foreløpig ser det ut til at det motsatte har skjedd.

Det er liten grunn til å tro at psykologer har større problemer med å forstå det nye systemet enn universitetsansatte flest. Mer sannsynlig er det intensiveringen i karakterpress og kampen om studieplasser som har gjort at karakterrotet blir bedre synlig på psykologi enn i andre fagmiljøer.

Derfor trengs det opprydding. Si hva du vil om deres objektive pålitelighet, karakterkonseptet har mange svakheter, men i dagens samfunn spiller det fortsatt en rolle. En klokt sammensatt grad med god karakter fra en troverdig utdanningsinstitusjon åpner dører i arbeidslivet, gjør deg konkurransedyktig i lønnssammenheng, og fungerer generelt som garanti for at du vet hva du snakker om. Kunnskap og personlig utvikling kan du skaffe deg andre steder, men bare et seriøst lærested kan tildele deg et offisielt autorisert stempel på ditt faglige nivå.

Hvis norsk høyere utdanning ønsker å bli tatt på alvor, må ikke studenter skvises i en endeløs ansvarsfraskrivelse. Underdal innrømmer til en viss grad at ting har gått for sakte, og det er bra, men avgjørelsen ligger ikke hos ham alene. Faglig ledelse på alle nivåer må ta de nødvendige grepene: klare og utvetydige evalueringskriterier, absolutte sensurfrister, og et godt etterprøvings– og kvalitetssikringssystem. Studentene bør være garantert en rettferdig og pålitelig karaktersetting, og går det feil, er det ikke vi som bør svi.