43 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo er misfornøyde med arbeidet utdanningsminister Kristin Clemet gjør. På mange måter er ikke det så rart.

Studentene ved Universitetet i Oslo har på svært kort tid blitt presset inn i en omfattende reform. Det har vært stor forvirring om søknadsfrister, studenter blir feilaktig Gausskurve–fordelt, og på opptaket til profesjonsstudiet i psykologi må man ty til loddtrekning fordi de nye karakterene skiller for dårlig. Uansett om Clemet mener dette er institusjonenes ansvar, oppfatter studentene utdanningsministeren som øverste ansvarlig.

I tillegg har regjeringen akkurat lagt frem et statsbudsjett der det legges stort økonomisk press på studentene om å stå til eksamen. Og oppå det hele mener mange at Ryssdal–utvalgets innstilling som ble lagt frem i høst åpner for skolepenger for studentene. Innstillingen har blitt oppfattet som et ideologisk bestillingsverk fra Clemet.

Det gjør nok mindre inntrykk på studentene at Clemet har skaffet penger til å finansiere reformen. At hun tross alt har bevilget mer penger til forskning enn tidligere. Clemet gjør heller ikke stort for å forsøke å blidgjøre studentene, det er som hun sier: «Jeg er ikke med i noen popularitetskonkurranse».

Det skal Clemet ha: Hun er ærlig og gjør sjelden ting bare for å bli likt. I tillegg er hun handlekraftig, uansett hva man synes om innholdet i det hun foretar seg.