Norge sender ut ifra Lånekassens tall nesten dobbelt så mange studenter til utlandet som vi tar i mot. Dessverre tror vi ingen får bakoversveis av denne skjevheten. De færreste kan skryte av å ha en utvekslet studiekompis på Universitetet. Ser vi bort fra de få som ved en ren feiltagelse har dumpet innom International coffee hour på Chateau Neuf en fredag ettermiddag, har vel de færreste sett et levende eksemplar av utenlandsstudenten.

De få utenlandske studentene som har vært så heldige å komme inn ved Universitetet er ikke særlig imponert over verken det faglige eller sosiale tilbudet. De føler seg med rette neglisjert i stedet for inkludert. Universitetes signal ut er i praksis at man ikke ønsker seg utenlandske studenter og at de som kommer får klare seg selv.

Mens Mjøs, Giske og resten av utdanningsreformistene hyler i kor om internasjonalisering sitter Kurt fra Kaiserslautern og klør seg i hodet over de uforståelige søknadsskjemaene ved Universitetet i Oslo og den totale mangelen på fristende utvekslingstilbud for en reisekåt student. Det hadde vært befriende hvis en politiker eller rektor kunne klart å se at dette er en del av det helhetlige bildet når utdanningen skal internasjonaliseres.

For den som ikke vet det. Bokcafeen er en pub. På Chateau Neuf. I annen etage. Med forfatterkvelder. Hver torsdag. Hele semesteret. Klokken 21. Kom.