Det kryr av oss. Vi som vingler, som ikke vet hvilken fagretning vi skal satse på, som utsetter eksamen ett semester, eller som hopper av studiene for en tid mens vi fortsatt er registrert som studenter.

Det er det som plager dekan Even Hovdhaugen. Det er for mange studenter ved hans fakultet – det historisk–filosofiske. Så mange at han ikke ser hvordan han skal kunne gi alle et godt studietilbud. Dessuten er han lei av alle liksom–studentene, de som fyller listene, men som aldri dukker opp til eksamen.

Det kjedelige er at dekanen har rett – liksom–studentene, "juksemakerstudentene", er blitt en byrde for Universitetet. Eller har de det? Universitetet får jo penger fra staten blant annet etter hvor mange studenter som er registrert her.

Men pengesekken blir stadig snørt hardere igjen. Politikerne – de er de virkelige juksemakerne, pipelortene, som gir med den ene handa, men tar litt ekstra tilbake med den andre. Og gjør det vanskelig for oss som trives med å sose rundt på Universitetet, ta fag som det passer oss, dyrke erkjennelseslysten. Verst er det imidlertid for de av oss om virkelig vil lære noe nyttig, som ønsker tett oppfølging og studier som gir en utdanning tilpasset arbeidsmarkedet.

Hovdhaugen jukser ikke. Han sier det som det er: Å lukke studiene er det eneste logiske resultat av pengemangelen som pipelortene påfører oss. Men pipelorter hører ikke. Dermed er det ennå håp for juksemakerstudentene.