Ja, vi skjønner at Samskipnaden mangler penger til velferdstilbudene.

Ja, vi skjønner at Samskipanden må finne en bedre måte å skaffe disse pengene på.

Ja, vi skjønner at studentene må betale sin del.

Men vi skjønner ikke hva Samskipnaden tenker på når den vurderer å gjøre situasjonen enda vanskeligere for Gunnhild Student på sosialantropologi. Gunnhild har en sønn på fem år, Mads, som skal begynne på skolen neste høst. Foreløpig må Mads nøye seg med Samskipnadens barnehage Bamsebo.

Ikke bare må Gunnhild betale for barnehageplassen til Mads, hun må også betale egenandel hos legen. Siden Gunnhild er litt usikker på hva hun skal bli, må hun dessuten betale for en konsultasjon hos Karrieresenteret. Dette blir det mye penger av.

Ja, vi skjønner at Samskipnaden trenger penger til velferdstilbudene. Penger for å opprettholde de tilbudene det er lovbestemt at de skal gi oss.

Vi håper Samskipnaden likevel ikke velger å innføre egenandeler på velferdstilbudene sine.

For av to onder er det bedre at semesteravgiften øker slik at alle studentene må betale like mye, enn at noen enkeltstudenter, som Gunnhild Student, må betale hele gildet.