Det er streikevår, og fagforeningene i utdanningssektoren kan raskt komme til å slutte seg til rekken av arbeidstakere som står på krava. Grunnene til dette kan være gode, men fra studentenes ståsted er det viktig at det ikke blir studentene som havner i klemma når de universitets– og høgskoleansatte viser styrke.

Derfor er det ikke betryggende å høre at verken universitetsledelsen eller Utdanningsdepartementet kan garantere at studentenes frykt for å falle mellom de juridiske sprekkene i sikkerhetssystemet ved en eventuell streik er ubegrunnet. Ubehaget ved å måtte ta opp eksamen ved en senere anledning er en ting, situasjonen for de studentene som risikerer virkelig alvorlige økonomiske konsekvenser hvis eksamen plutselig avlyses, er noe ganske annet.

En streik som ikke påfører noen noe ubehag i en eller annen form er selvsagt en meningsløs streik. Men i en situasjon hvor kravene til plettfri studieprogresjon blir stadig sterkere, er det viktig at streiken ikke rammer noen studenter urettferdig hardt. Departement og universitetsledelse har mandat til å legge til rette for at det ikke skjer. De bør vise at de også har viljen.

Studenter i deltidsjobb klarer seg stort sett fint, og bruker ikke vesentlig mindre tid på lesing enn sine heltidsstuderende medstudenter, melder Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Med litt selvdisiplin er det ikke vanskelig å kombinere en inntektsbringende bijobb med akseptabel progresjon.

Det er ikke overraskende, men resultatene sier lite om virkningen på engasjementet i studiemiljøet. Studietiden er mer enn tiden på lesesalen, og litt av motivasjonen for å etterlyse muligheten for å overleve som heltidsstudent er at det skal være mulig for studenter å engasjere seg også i aktiviteter utenom pensum.