Annonse

Bli med i nordens største studentavis

Mot imperiets fall

Forrige uke foreslo han at Bush skal få Nobels Fredspris. Nå har fredsprofessor Johan Galtung holdt foredrag på Blindern, der han spådde at USA kommer til å bruke atomvåpen og deretter kollapse.

– USA slår til hardt, og den andre siden svarer med nok et terrorangrep.

Det vil melde seg tvil i det amerikanske folket, og vi vil få voldsomme demonstrasjoner i andre land. USA vil miste støtte. Det som da vil kunne skje, er at USA begynner å slippe atombomber. Det vil øke avstanden til USA enda mer. Det er ikke umulig at vi får et maktskifte i verden. Vi er i første fase av imperiets fall, spår professor Johan Galtung.

Universitetets rolle

Tirsdag kveld. Det er kø utenfor auditoriet på Blindern. Innenfor sitter rektor Kaare Norum og filosof Arne Næss lydhøre på plass. Foreningen URANUS var usedvanlig heldige med timingen da de for et halvt år siden inviterte fredsprofessor og superakademiker Johan Galtung til å holde foredrag under parolen «Hvorfor er det så vanskelig med denne freden?». Universitas fikk audiens hos Galtung i pausen.

– Du snakker for et usedvanlig fullt auditorium. Hva bør folk gjøre med engasjementet sitt, og hva er Universitetets rolle i en situasjon som dette?

– Universitetet bør organisere gigantiske demonstrasjoner. De bør også søke oppmerksomhet ved å nå makthavere med innspill og organisere seminarer. Det er viktig å ikke la seg utnytte av såkalte områdespesialister, men selv styre hvem man skal lytte til. Og alt må bygge på selvrefleksjon, identifisering av konfliktene, dialog og problemløsning.

– For en tid tilbake forlot du en NRK–debatt i protest fordi programlederen ikke ville gå inn i dine diskurser. Blir du og andre akademikere hørt i situasjoner som denne?

– Du må ikke henge deg opp i den NRK–debatten, den var svært utypisk. Faktum er at jeg aldri i mitt liv har opplevd en større pågang med forespørsler og tilbud. Jeg har blant annet deltatt i 21 fjernsynsdebatter i fem land om dette. Og jeg føler at jeg ikke bare blir lyttet til, men også påvirker beslutninger.

– Er utspillet om å gi fredsprisen til Bush en måte å utøve akademisk innflytelse?

– Utspillet var i hovedsak et pedagogisk utspill, en måte å sette ting på spissen på. Og han bør jo skynde seg dersom han skal fortjene prisen, vinneren skal jo kunngjøres allerede 12. oktober.

Ville bombe Midtvesten

Galtung er kjent for å være kritisk til USA, og kom også under foredraget med mange frontalangrep på George W. Bush og hans nasjon.

– Oklahoma City ble utsatt for en terrorbombing i 1994. «I can see the signature of the Middle East», sa mange amerikanere. De mente det bare var å finne ut hvilket land som hadde gjort dette og bombe det tilbake til steinalderen. Så viste det seg at det var en fyr fra Midtvesten, ikke Midtøsten, som sto bak. Jeg var da på amerikansk radio og foreslo bombing av Midtvesten.

– Du sier at USA kan komme til å bruke atomvåpen. Hva burde de gjøre i stedet, for å få en fredelig løsning og for å unngå lignende terroraksjoner?

– For det første bør USA trekke troppene sine ut av Saudi–Arabia, der muslimene har to hellige steder. For det andre bør vi opprette globaliseringfrie soner, både i Sør–Amerika, Afrika og Syd–Asia. For det tredje må konflikten mellom Israel og palestinerne løses, sier Galtung, uten å komme med konkrete forslag til hvordan man kan gjøre dette.

– Har Norge en del av skylden for det som skjedde?

– Hovedårsaken er den amerikanske kulturen, som bygger på at amerikanere tror de er Guds utvalgte folk. Men Norge er medskyldige, fordi vi er med i verdens overklasse, og fordi vi ikke er flinke nok til å si fra til USA eller andre land når vi er uenige i det de foretar seg.

– Er det grunn til å frykte terrorangrep i Norge?

– Vi har også en bygning med to tårn; Oslo Rådhus. Men jeg tror ikke vi trenger å være spesielt redde. Forskjellen på Norge og USA er at USA sier «vi er verdens ledere». Dersom Norge begynner å si det samme, bør vi vurdere å bygge om Rådhuset.

Fakta

Johan Galtung (1930–)

Ble verdens første professor i konflikt– og fredsforskning ved Universitetet i Oslo i 1969. Siden har han vært gjesteprofessor ved et femtitalls universiteter og er æresdoktor ved universiteter på alle fem kontinenter. I 1993 grunnla han organisasjonen TRANSCEND, et nettverk for fred og utvikling, som han i dag vier det meste av sin tid til.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Kutter utveksling til Syria

Den arabiske våren har gjort det vanskelig for UiO å sende arabiskstudenter til Midtøsten. Studentene har nå kun Egypt igjen å reise til.

– Et utdanningsromantisk eventyr

Det koster å være fag

Kvitt eller dobbelt

Diplomprosjektene ved Arkitektur- og designhøgskolen er solide visittkort til fremtidige arbeidsgivere. Med mindre du stryker.

Manndom på prøve

Charlotte Ruud Granum måtte tåle mye kjeft før hun fant prostituerte menn som ville snakke om virket sitt.

Filosofien som forsvant

På fredag feires hele Norges Arne Næss’ 100-års-jubileum i Universitetets aula. Men hvor stor betydning har filosofien hans egentlig hatt?

Brutale sannheter

Robin Håset Drager ville ta et oppgjør med det han mente var ensidig voldtektsjournalistikk. Han påviste at norske aviser fokuserer mye mer på etnisk bakgrunn enn tidligere.

Historisk brobygging

Hva kan nevrologi og evolusjonslære bidra med i historiefaget? Ikke så rent lite, skal vi tro Harvard-professor Daniel Smail.

Ungt sceneskifte

En ny generasjon skuespillere er i ferd med å endre norsk teater-utdanning. Først og fremst for å gi deg et teater du gidder å gå i.

En tvilsom ære?

Juksemakere, datanerder og spioner – alle har de gitt sine navn til akademiske bygninger.

Studentlag utan studentar

På topplaga til OSI er nivået for høgt for dei fleste studentar, og det er dyrt å vera med. Tolv tusen kroner i året kostar det å spela for førstelaget til Basketgruppa.


Flere saker fra kultur »

Annonse

Kjøp bok

Eks: «Rørlegger» Mer info
Brilleland, 15% studentrabatt