En gang fylte den russiske dikteren Jevgenij Jevtusjenko et fotballstadion med 30 000 tilhørere. Nå skal han prøve å fylle et auditorium på Blindern.

– Han er en av de største nålevende russiske diktere, sier professor i russisk litteratur Geir Kjetsaa.

Jevgenij Jevtusjenko er i Norge for å delta på et seminar om krig og fred i litteraturen ved Universitetet i Tromsø. Deretter avlegger han Blindern et besøk.

Kjetsaa så Jevtusjenkov første gang på begynnelsen av sekstitallet da han studerte i Moskva.

– Stemningen var helt elektrisk når han sto på scenen. En gang klarte han til og med å fylle opp et fotballstadion i Moskva med 30 000 tilhørere, sier Kjetsaa.

Han vet ikke om den gamle dikteren vil ha den samme effekten i dag.

Modig stemme

Jevutsjenkov debuterte allerede som nittenåring i 1952, men vakte først internasjonal oppmerksomhet på begynnelsen av sekstitallet med diktet «Stalins arvtakere». Der markerte han seg som en uredd kritiker av sensuren og det daværende sovjetregimet.

Jevutsjenkov kritiserte regimet for å ikke å ha tatt et klart nok oppgjør med Stalin–perioden:

Jeg kan ikke være rolig/ Så lenge Stalins arvinger finnes på jorden/ vil jeg alltid føle/ at Stalin ennå er i Mausoleet.

Brent på bål

Stalinkritikeren ble på sekstitallet også kjent som en forsvarer av den forviste forfatterkollegaen og nobelprisvinneren Aleksandr Solsjenitsyn. Jevutsjenkov var sterkt opprørt over Sovjetunionens behandling av sine egne forfattere.

– Selv om de truet med det flere ganger, kunne de ikke forvise Jevutsjenkov. Til det var han alt for populær, sier Kjetsaa.

I 1993 ble den opposisjonelle dikteren igjen utsatt for press. Den russisknasjonalistiske forfatterforeningen stemplet Jevutsjenkov som vestlig dekadent og umoralsk, og besluttet, 60 år etter nazistenes beryktede bokbrenning, for å brenne bøkene hans på bål.