Karis kosmos
Kari Bu har laget et nytt ord. Det kom til henne da hun skrev bok, og det er merkelig at ingen har kommet på det tidligere.
I disse dager debuterer idéhistoriestudenten Kari Bu (23) med boken Inniverset.
– Den handler om en tolvårig jente som føler seg veldig liten og usikker, og alltid gjør det andre forventer av henne, forteller Bu.
Anne, som jenta heter, er opptatt av det de andre er opptatt av fordi hun må. Innerst inne vil hun imidlertid være sammen med Berit Holte, som er den minst populære i klassen. Hun vil også tenke på universet og det universet som ligger innenfor universet, nemlig inniverset. Dette inniverset, mener forfatter Bu, er felles for alle, og alle kan hente ressurser ut av det så lenge vi vet hvordan vi skal gjøre det.
– Ordet innivers kom nesten av seg selv. Oftest skriver jeg på pc, men dette ordet skrev jeg første gang i en notisblokk, og da var det en del av en lengre samtale mellom Anne og vikarlæreren Anneli. Det meste av denne samtalen kuttet jeg bort, men ordet beholdt jeg, sier Bu.
Mellom himmel og jord
Kari Bu er selv opptatt av universet.
– Jeg skjønner meg ikke på folk som ikke interesserer seg for universet og det som finnes rundt oss. Mange er for egosentriske og jordsentriske, sier Bu bestemt.
Hun har også stor nytte av universet når hun skriver.
– Jeg har funnet ut at jeg ofte bruker metaforer som spiller på kosmologi. Det kommer nok av at det er så rene størrelser; folk har ikke så mange innebygde forestillinger på det området. Hvis jeg sammenligner noe med en rose, for eksempel, så har leseren allerede klisjepregede assosiasjoner til den, sier Bu, men peker samtidig på at det også er en fare for å forsvinne for langt opp i luften.
– Jeg må jo tross alt være ganske jordnær hvis jeg i det hele tatt skal ha håp om at leseren skal henge med. Av og til må jeg ta meg sammen og trekke språket ned på jorda igjen hvis jeg blir for høytsvevende, sier hun.
Actionkvinnen
– Hvordan er skriveprosessen din?
– Først finner jeg et miljø og et språk, eller en stemme. I Inniverset tilhører stemmen en tolvåring, og jeg syntes det var spennende å bruke det konkrete språket hennes, med relativt begrenset ordforråd. Men det blir kanskje litt ensformig i lengden, så boken kunne kanskje ikke vært så mye lengre enn den er, tror Bu.
Hun skriver ikke hele tiden, og hun får litt dårlig samvittighet når hun hører hvor mye andre antatte forfattere skriver. Kvelden er den beste skrivetiden hennes, og hun føler at hun må ha litt action rundt seg for å kunne skrive godt.
– Jeg greier ikke å være forfatter på heltid, det er bare deprimerende, for da opplever jeg ingenting. Jo mer som skjer rundt meg, jo mer har jeg å skrive om, sier Bu, som også har vært redaktør for det filosofiske magasinet Flux.
Åttitallsfetisjen
Folk i tjueårsalderen vil kjenne igjen miljøet i boken. Vanilla Ice, Bugg og Poco Loco er blant de nevnte merkevarene som får oss som vokste opp med snowjogs og neon til å humre gjenkjennende.
– Hvorfor har du lagt handlingen til åttitallet?
– Fordi jeg selv vokste opp da, og vet hvordan det var. Forøvrig viser det seg at mange er voldsomt opptatt av åttitallet. Jeg lagde en åttitallshjemmeside en gang, og fikk veldig mye respons på den, sier Bu.
Hun legger til at hun valgte barneskolemiljø fordi hun selv husker bemerkelsesverdig mye fra denne tiden.
–Ofte helt idiotiske småting. Mange venner sier at de husker mest fra ungdomsskolen. Jeg husker ikke så mye derfra, men jeg husker veldig mye fra barneskolen, forteller skribenten.
Bok for alle
Forlaget brukte lang tid på å finne ut hvilken målgruppe de skulle rette Inniverset mot. Til slutt fant de ut at det var en ungdomsroman, men Kari Bu mener at den like gjerne kan leses av andre.
– Først og fremst tror jeg den passer for dem som er på min egen alder, for de kjenner seg igjen i tidsalderen. Jeg tror også tolvåringer vil ha glede av den – blir det egentlig skrevet så mange bøker beregnet på den aldersgruppen? Dessuten kan lærere ha nytte av den, fordi den sier mye om strukturen internt i en klasse, mener Bu.
Usosial på Blindern
Kari Bu har studert noen år ved Universitetet. Hun har tatt sosiologi, og skal ta mellomfag idéhistorie dette semestret.
– Jeg vant en novellekonkurranse som Studentnett.no arrangerte. I den novellen hentet jeg miljøet fra Blindern, forteller Bu.
Novellen handler om en særdeles usosial jente som går på sosiologi.
– Et paradoks, ikke sant. Det er nettopp slik det er på Universitetet – det er ikke alltid samsvar mellom karakteren man får i teorien, og evnen til å omsette dette rent praktisk, mener Bu, og innrømmer at hun var ganske sint på Universitetet når hun skrev novellen.
– Hehe, i den novellen nevnte jeg faktisk Universitas. Avisen skrev om at det står på søppelkassen at matavfallet fra Frederikke går til gris, men grisen ser aldri noe til denne maten. Jeg syntes det var ganske betegnende på at ikke alt fungerer som det skal ved Universitetet, sier Bu.
