:2 times more

Progress/MNW

Trøndertrioen som tidligere kalte seg Per Borten Band har neppe ambisjoner om å utløse en rockerevolusjon. For på denne debut ep–en er rubb og rake reinspikka retro.

Inspirasjonen hentes fra anglo–Amerika en gang midt på 1960–1970–tallet. Og skal man først spille bluesbasert rock på gamlemåten, kan det like gjerne gjøres slik Cadillac gjør det. For dette rocker faktisk sokkene av mye annet i dette farvannet. Sikre kilder insisterer på at dette er et drivende bra liveband. Det tror jeg gjerne. For kompet her er knalltett og gitarene fleskefeite. Vokalen får meg til å tenke på britiske retrorockerne Reef, som vel har samme prosjekt som trønderne.

Av de fire sporene på ep–en sitter tittelsporet "Two times more" best. "Four day creep", gjort kjent av Humble Pie, kunne de kanskje droppet. Alt er riff–basert og så tungt det vel kan bli i et trioformat. Riktignok har de fått litt assistanse på synthesizer og gitar på denne utgivelsen.

Cadillac har tidligere gitt ut en egenfinansiert ep. Etter jul kommer en utgivelse i fullformat. Da må større variasjon etterstrebes. Denne anmelderen blir såra og vonbråten om vokalen overstyres på alle låtene på den også. For så tøft er ikke dét, da.