Trykkefrihet
Å gi ut en bok er ikke hva det en gang var. Ny teknologi gjør at hvem som helst med noen tusenlapper i baklomma kan få realisert sine tanker i bokform.
På et par år har Unipub gått fra å være en kopisjappe til å bli landets smaleste forlag. Med digital teknologi og minimal organisasjon gir de ut titler de etablerte forlagene ikke engang vil ta i.
Og ingen skal hevde at de leverer mainstream–litteratur til offentligheten: Flaggskipet og bestselgeren er Fremover etter hodeskade, om hvordan man kan leve videre etter å ha pådratt seg en hodeskade. Den er trykket opp i over 400 eksemplarer.
– Vi tilbyr språkvask, faglig gjennomgang, ombrekking og trykking for utgivelser helt ned til rundt 100 eksemplarer, skryter forlagssjef i Unipub forlag Henriette Nybø Vangstein.
Et av Norges minste forlag har fem ansatte og ligger klemt inne i Akademika som sørger for distribusjonen. Ved hjelp av digital teknologi kan forlaget raskt trykke nye opplag og rette opp eventuelle feil i de første utgavene.
Trykker selv
– Hva faen skal man med forlag? spør professor i litteraturvitenskap Kjell Lars Berge.
Han har valgt å gå helt utenom forlagene. Som leder for forskningprosjektet Norsk sakprosa gir han ut en tilhørende skriftserie på egen hånd.
– Det er jo utrolig enkelt, billig og raskt å gi ut bøker selv, påstår Berge.
Han mener dette utgjør en kjempeutfordring for forlagene. De må kunne tilby noe mer enn bare å trykke bøkene.
– Redaktørene i forlagene har ikke nødvendigvis den kompetansen som trengs. Dessuten er de ofte under et hardt tidspress på grunn av manglende ressurser. Jeg tror de gamle forlagene kommer til å få juling om de ikke yter bedre service til forfatterne, spår litteraturviteren.
Lukket marked
Berge hevder det er enkelt å etablere et konkurransedyktig forlag.
– Hadde jeg bare hatt litt gründerholdning ville jeg startet et eget forlag. Det er jo bare å sende en pdf–fil til et trykkeri og vips, noen dager senere sitter man med en bok i hånda, sier Berge.
Det er likevel en fare ved en utvikling med mange små forlag.
– Man risikerer et enda mer lukket marked enn det man har i dag. Det er vanskelig nok for de etablerte forlagene å skape blest rundt fagbøkene sine. Vi har en svært lite oppegående kulturpresse i dette landet, som skriver i ukevis om en perifer Finne–sak i stedet for å formidle noe av det som skjer i akademia, klager Kjell Lars Berge.
Paperback
– Helt siden Gutenberg har trykking av bøker vært en del av en redaksjonell prosess med kvalitetskontroll av både språk og innhold. Den nye informasjonsteknologien har åpnet en vei utenom denne prosessen ved at hvem som helst kan trykke bøker, forklarer stipendiat Henrik Bastiansen ved Institutt for medier og kommunikasjon.
Han mener den nye utviklingen ligner situasjonen som oppstod på sekstitallet da paperbacken kom.
– Med billigboken ble små, nye forlag etablert, som for eksempel Pax. Disse kunne gi ut bøker som ikke de store forlagene ville røre. Unipub utgjør i dag en lignende motvekt og kan representere en demokratisering av bokmediet, hevder stipendiaten.
Faglig tyngde
– Det er ikke lenger så eksklusivt å få utgitt en bok, og hvor den er gitt ut vil telle mer enn tidligere. Små ukjente forlag vil antageligvis møte mer skepsis etter hvert som vi får flere av dem, tror Bastiansen.
Medieviteren mener man kan spørre seg om det fører til lavere kvalitet på det som utgis eller om det fører til en demokratisering av bokmediet. Han mener det uansett er positivt at det blir gitt ut bøker som tidligere ikke ville blitt utgitt.
– Utviklingen er også en utfordring for de store forlagene. De må kunne tilby en faglig tyngde og være mer enn et rent trykkeri. Dessuten må de nye, små forlagene sørge for å ivareta det redaksjonelle, sier Bastiansen.
Refusering
Unipub forlag startet som en hjelp til universitetsansatte som ville gi kurshefter og lignende et litt proffere utseendet. De fant raskt ut at de kunne fylle et hull i forlagsbransjen.
– Hva med kvalitetskriterier? Hvor enkelt er det egentlig å få gitt ut en bok hos Unipub forlag?
– Vi skal være et fagbokforlag og vil ivareta smal forskningslitteratur, men det hender vi refuserer vi også, bedyrer Unipub–sjef Nybø Vangstein.
