Hjælp! Jeg preiker som en jovvial håndverker!

– Jassågitt. Er\'e så ille det\'a?

Her er saken: Man er akademiker. Man har akademikervenner. Noen av disse har tillagt seg et språk. De snakker litt som gutta på gølvet. De har a–endelser og sier bannan.

Det startet kanksje ironisk. Men nå har de blitt sånn. De høres ut som Jon Michelet eller Tron Øgrim, bare ikke fullt så sinna. Tonen er mer jovvial, og mindre politisk.

Petter Nome er en bedre sammenligning. Sympatiske Nome! Petter\'n i dressjakke sammen med Vålerenga–klanen liksom:

– Hei Kjell! Sleng over et par pølser i pappir!

Mormor og Rodney

Når jeg møter disse vennene tillegger jeg meg samme språk selv. Jeg blir som dem. Jeg er en kameleon. Men blir ikke kvitt språket i en fei. Så når min mormor fra Frogner sier:

– Tenk, Tulla serverte meg den nyydeligste åksestek.

Svarer jeg kanskje:

– Å, var\'e digg\'a?

Jepp. Og Big Brother gjør ikke akkuratt situasjonen noe bedre. Rodney topper alt:

– Dæven sprette! For pokker! Nei for faen, jeg veit ikke jeg ass!

Man kan trenge hjelp. På Psykologisk institutt finnes kanskje en dame som kan gi meg en forklaring på problemet.

Identifikasjon skaper slang

– Generelt sett er dette resultat av en gruppeprosess. Man nedfeller normer for nye moteord eller slangord, sier Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis i sosialpsykologi ved psykologisk institutt.

– Språket er ofte en slags imitering. Når vi vil være med i en gruppe prøver vi å tilpasse oss hverandre. Det er en slags identifikasjonspakke. Skinheads eller pønkere kler seg for eksempel likt og snakker likt. Da du begynte å studere, tok du sikkert også i bruk noen nye ord ...

– Eksplisitt og implisitt!

– Eller kanskje induktiv og deduktiv ...?

– I flere år sa faren min viddåi isteden for video. Vil du kalle det et mote–ord?

– Hehe ... Da sønnen min første gang sa chiller\'n, tenkte jeg; hæ? Hva er det han mener. At han kuler\'n?

– Kan man få språket sitt til å forsvinne?

– Nei, sannsynligvis ikke. Har man først lært seg et språkutrykk, forsvinner det ikke. Men mye slang er jo døgnfluer, som fort går av moten, sier Lundin Kvalem.

Ord og utrykk som har gått av moten (til glede for gamle misbrukere):

Not. Mige (Strø). Heavy. Knowhow. Kembo. Ånds og Øns. Hemma (Er du helt hemma hjort elle?) Gorilla vrengtryne opp ned (i dass). Panne. Konge. Rompis. Bosse. Stifi. Lite ikke. Hakke pipling. Unnskyld at jeg er født! Du trenger ikke å værra gæern for å jobbe her, men det hjælper!